torsdag 30. desember 2010

Nytt år og nye muligheter...

2011 banker på døra, og det er tid for å se fremover. 2010 har jeg nå lagt bak meg, det har vært et tøft, vanskelig og surrealistisk år. Hadde aldri trodd jeg skulle bli en av de "en av tre nordmennene" som en gang opplevde kreft. Hadde heller aldri trodd jeg skulle bli en av de 2800 kvinnene som får brystkreft i løpet av et år. Men nå er jeg en av mange i en dyster statistikk over alle som får en kreftdiagnose i løpet av livet, samtidig er jeg også en av mange i en flott statistikk som sier noe om hvor mange som overlever dette. For nå er det 2 strålebehandlinger igjen. En i mårra og en på mandag. Hadde legesamtale i dag, hvor hun sier at jeg ikke har mere kreft igjen som de kan se, og at de betegner meg som kreftfri per dags dato. Jeg tør ikke hoppe helt i taket før jeg har vært på kontroll på Radiumen i Mars. Men det ser veldig bra ut i hvertfall. Skal ha Herceptin 3 hver uke til August før jeg er helt ferdig behandlet. Men det værste er over og jeg og mine kan se fremover mot et år forhåpentligvis uten så mye dramatikk som 2010 brakte med seg.

Samtidig sitter jeg igjen med en stor livserfaring etter 2010. Jeg har lært at livet er veldig uforutsigbart, og at man må ta tingene litt mere som det er. Det nytter ikke å bekymre seg og være redd for det man ikke vet hva er. Vi lever her og nå og det skal jeg bli flinkere til å ta med meg når hverdagen blir travel. Vi må ha bedre tid til hverandre og tid til å lukte på blomstene, høre en god plate, eller se en fin film, og ikke minst ta litt mere tid til hverandre.
Også har jeg vel overrasket meg selv en god del over hva jeg faktisk klarer å stå i, og hvor mye jeg klarer å takle. Man får noen krefter og et pågangsmot fra ett eller annet der ute.... Og "vi får ikke mer enn det vi klarer å takle" er det noen kloke hoder som har sagt. Selv om tiden også har bydd på vanskelige, tunge dager som jeg aldri trodde jeg skulle komme gjennom, sitter jeg igjen sliten men sterk. Styrket både i sjel og sinn. Jeg har fått en større tro på meg selv, og på hva jeg klarer å få til. Og jeg har fått en større tro på gode vennskap og hvor viktig det er med gode venner og en flott storfamilie rundt seg! Så selv om 2010 har vært vanskelig sitter jeg igjen med mange gode venner,mye erfaring som vil hjelpe meg til å bli en bedre helsearbeider, og et stort arr tvers over brystkassa som bevis på hvor tøff jeg har vært.
2011 bli for meg et håpets år. En start på et nytt liv. Jeg satser på å komme i gang med skolen etter påske. Håper på å komme i gang så smått med litt jobbing føre det... Også skal vi ut å reise litt. Bunaden blir ferdig i begynnelsen av Mai. Jeg har mye å takke for å mye å glede meg til! Ønsker dere alle ett riktig Godt nytt år! Og takk for det gamle. Mange nyttårsklemmer fra meg!

tirsdag 14. desember 2010

Lymfeødem.....

Ja, da har fysioterapeuten min konstatert at det ser ut som jeg har fått et lymfeødem. Det vil si at høyre arm der de har fjernet en del lymfeknuter, nå er hoven og full av væske som kroppen ikke klarer å drenere. Og etterhvert som strålinga får sitt feste på kroppen vil de lymfeknutene som er igjen bli svekket ytterligere de også. Så nå sitter jeg her med en vond hoven arm, som antagligvis vil være sånn en stund. Fysioterapeuten jeg har kommet til har videreutdannig innen lymfedrenasje, så hun masserer og stimulerer de andre lymfeknutene i kroppen til å jobbe mer.... Et lymfeødem oppstår gjerne når en fjerner så mye lymfeknuter som jeg har gjort, og risikoen øker fordi man i tillegg da har strålebehandling. Hevelsen kan gå helt tilbake, men den kan og komme å gå litt for resten av livet. Vi får ta en dag av gangen....
Når det gjelder strålebehandlingen, så går det greit. Jeg er halvveid i mårra.. Jippi!!!. Merker lite enda, litt rød i huden, men ikke så sår. Blir litt trøtt, men det går som sagt greit.
Julegavene ser stort sett i boks, bare litt småtteri som gjenstår. I mårra er det martin sin dag, han blir 4 år allerede... Hvor ble tiden av???
Lykke til med innspurten av julestria.... Klems = o)

torsdag 2. desember 2010

Kaldt, advent og stråler

Ogaå tipper gradestokken nedover og nedover og stopper når den passerer 22,23 eller 24 minus. Da er det kaldt da, både ute og inne... Kurt bærer ved og jeg fyrer og fyrer. Også er det spådd slik i nesten 2 uker til... Og da får en ikke vært ute. Hadde tenkt å passe på å komme meg ut å gå litt nå når jeg var ferdig med kurer, men når det er så kaldt, må jeg melde pass..... Jeg har endelig fått kranglet meg til drosje opp og ned fra stråleenheten, og når det er så kaldt er jeg glad det kommer noen med en varm bil å henter meg og kjører meg til og fra døra. Denne herligheten varer bare ut neste uke, så får jeg se om jeg klarer å krangle meg til noen uker til. Hadde jeg vært 70 år hadde dette ikke vært noe tema, men men. En må bare stå på krava....
Stråling er helt greit foreløbig. Er sliten og en del trøttere enn jeg har vært på en stund, men ellers merker jeg ikke så mye enda. Har ikke blitt sår i huden enda, men det kommer vel etterhvert... Men det får en ta etterhvert som det kommer...
Adventstida er over oss, og jeg prøver å nyte det så godt jeg kan. Her surrer julemusikken, og jeg tenner lys og koser meg når jeg kan. Nå skal julekortene distribueres, og julegavene er i boks. Kakene har bakermester snipp i Nannestad fikset for meg (mamma). Og glad er jeg for det. = o)
Nå lader jeg opp til litt bursdagsfeiring for ungene til helga. Det skal bli koslig å se familien igjen....
Klems... = )