På tide å skrive litt....

Ja, sitter på Montebelloseteret og skriver litt,lettere sagt enn gjort med en pc som bare sklir unna. Vi er her på vinterferiekurs. Lærer masse nyttig. Selv med lange dager. Ungene har hatt Montebelloskole hver dag og likt det veldig bra. De har fått oppfølging av psykologer. Så opplegget her er profesjonelt. Jeg er mye sliten og prøver å slappe av så godt jeg kan i løpet av dagen. Så slik er det nå. Skal bli godt å komme hjem i mårra.

Romjulstid preget av stundens alvor.

Ja da var julaften over. Vi fikk både ny støvsuger, fotoapparat, penger og gavekort, 3 retters hjemmelaget middag og gavekort på barnepass, og "Gjenferd" av Jo Nesbø. Så vi har vært snille i året som har gått og heldige som fikk så mye fint. Hadde noen fine juledager sammen med min familie i Maura. Vi var 12 stk sammen i nesten 4 dager. En hærlig samling var det.
Samtidig sitter man der og blir veldig sliten av små ting og kjenner på at formen kunne vært så mye bedre. Fått time til ny bildetagning av hele meg den 11 Januar. Kan ikke si jeg gleder meg til det og er fryktelig spent på resultatet. Håper mange kan både tenke og be for meg og mine i den tiden.
Også kjenner man på en engstelse og redsel hver gang en har vondt et sted. Hva er det nå som gjør vondt?? Hvorfor?? Jeg er selvsagt bedre enn jeg har vært, men venter veldig på at tingene skal snu. Er ferdig med kortison, men er stiv og støl i kroppen og har en muskelværk. Prøver å bevege meg en del inne hjemme for hålka har kommet til Toten så ut å gå (når man snubler i teppekantene) er ikke aktuelt. Planen er å feire nyttår slik vi pleier, hos et vennepar av oss. Og vi gleder oss til det. Ønsker dere alle en fortsatt god romjul og et godt nyttår!! Klemmer.

God Jul

Ja, da skriver vi den 22 Desember, og den store kvelden nærmer seg. Ungene er rimelig høyt oppe om dagen og får helt dilla hver gang døra til boden går opp og et hav av pakker åpenbarer seg. Men det er ikke bare pakkene det handler om. Jula handler om å være sammen og nyte fellesskap og samhold, og tid med de man er glad i. Selv om jeg skal innrømme at jeg liker julegaver jeg og. I år er det julekveld sammen med mine foreldre og søsken, svogere og tantebarn. Fullt hus, men som jeg gleder meg. Formen min er bedre, men jeg synes det er godt å tenke på at andre skal lage mat og styre litt. I år går jeg til dekket bord med god samvittighet. Har med meg noen bidrag til fellesskapet, så litt bidrar jeg og med...
Ligner Shrek om dagen på grunn av kortison behandlingen jeg har stått på. Tok min siste kortison tablett i går og håper på at hevelsen i kroppen skal gå ned snart. Veldig hoven i ansiktet, og føttene. Alt kler den smukke.... ;p Går hos en flink fysioterapeut som har satt på litt teip både under halsen og nedover der jeg har fjernet brystet. Det funker bra det, og hjelper til med drenering slik at en del av væsken forsvinner. Skal bli godt å få igjen kroppen sin på sikt, og ikke bare stive bein og pølsefingre....
Da vil jeg ønske alle som leser en riktig GOD JUL!!! Blir rørt når jeg ser mange som kommenterer og mange som følger meg. Takk for all omtanke. Det varmer!! Kos dere masse i Jula og nyt fellesskap og glede like mye som pakker da!!!
Mange juleklemmer fra meg!!

2. Søndag i advent!

Ja, nå har jeg vært hjemme siden onsdag. Godt å være hjemme også, selv om man er sliten. Nå har Gubben og ungene kjørt seg en tur, og det er stille og godt rundt meg. Forrige helg var jeg hjemme på permisjon og lå på sofaen og irriterte meg over alle juleforberedelsene jeg ikke hadde fått ordnet med. Men hatt besøk av familie som har hjulpet meg slik at nå koser jeg meg i mine omgivelser med englene mine, og alt det andre julestæsjet som man skal dra fram. Ellers så skjer det mye rundt oss med opplegg som skal ivareta store og små, og det er deilig. Strevde mye med Nav i fjor, men i år ordner sosionom, leger og diverse i kulissene slik at jeg bare kan lene meg tilbake og stole på at tingene fungerer. Til og med fastlegen ringte oss i dag, på en søndag for å informere om hva han hadde ordnet. Fantastiske mennesker er det der ute.
Ellers er det ikke så mye spennende å fortelle om. Dagene går nå med med litt program, blir fort sliten så ikke mye program hver dag. Driver å trapper forsiktig ned på Kortison medisiner. Det er helt pyton. Vonde fingre, ser ut som sånn fisk som kan blåse opp tryne, vonde bein, æsj nei skal bli godt å få kvitte seg med det ja. Regner med jeg vil føle meg bedre for hver dag som går etter den avsluttede strålebehandlingen også. Nei nå får jeg rigge meg til i sofaen og heie på de Norske Håndballjentene. Satser på seier i kveld vel! Ha en fin kveld og uke. Klem til alle fra meg!!!

Dårlige nyheter.....

Får prøve å blogge litt igjen. Mye rykter og informasjon som svirrer rundt nå. Det er ingen hemmelighet at jeg har vært mye trøtt, sliten og vært plaget av mye hodevondt og oppkast i høst. Var veldig sporadisk til å begynne med, men ble værre etterhvert ja. Jeg som har hatt kreft før, var engstelig for å gå til doktoren og få bekreftet mine mistanker. Men legen min la meg inn på sykehus for snart 2 uker siden for å finne ut hva dette kunne være. Så blir man utredet og legen kunne bekrefte det jeg hadde tenkt meg det var. Ct bildene av hodet viste celleforandringer som så ut til å være kreft som har spredd seg. Har aldri blitt tatt bilde av hodet mitt oppi dette. Vanligste spredning fra brystkreft er til skjelettet og eller til lungene. Der har de ikke funnet noe. Men det viser seg at dette har jeg gått med lenge. At jeg kom nå, eller for 3 mnd siden har ikke noe betydning. De sier de ikke kan helbrede meg denne gangen, men har stor tro på at strålingen vil bremse det mye, og at jeg kan leve med dette en stund til. Samtidig er det en fordel at man er ung, for da får jeg tilbud om behandling. Og vi lever i en tid der det er mye utvikling innen kreftbehandling.
Ja hvordan reagerer man i en slik situasjon. Plutselig får man mye og forholde seg til. Også får man vel en pekepinne på hvor skjørt livet egentlig er. Jeg føler meg ikke dødssyk nå, og velger derfor å skyve det foran meg. Reaksjoner vil komme, men vi må ta en dag av gangen, og ha en så normal hverdag som det lar seg gjøre. Og hva sier man til ungene?? Jo kreft i hodet er farlig, og ja det kan man dø av. MEN mamma skal ikke dø av det nå. Vi må være ærlige, samtidig kan man ikke forvente at ungene skal forholde seg til en slik usikkerhet.
Blir ferdig med stråling til Onsdag, så får man ta det derfra. Sitter å koser meg med julemusikk. Glad i jula, og det skal bli godt å få fram litt lys og stæsj. Første advents helga er mye tradisjoner for meg. Og det skal det bli i år også. Skal prøve å holde litt liv i bloggen slik at de som lurer, kan gå innom her å lese litt. Jeg er medtatt og sliten etter behandlinger, men vil si at forholdene tatt i betraktning har jeg det bra. Jeg lærte mye i fjor, og henger ved de samme mestringsstrategier.

Travelt...

Her er det stille om dagen... Har så mye å gjøre, og det skjer ikke så mye spennende med meg lengre.. Jeg skriver oppgave sammen med ny gruppe i ny klasse på skolen. Kommet sammen med en flott gjeng som tar godt vare på meg. Merker at fokuset har vært andre steder enn i bøkene siste året. Sliter litt med konsentrasjonen og å huske det jeg leser. Klarer ikke sitte like lenge ved pc som jeg en gang gjorde. Men det går seg vel til tenker jeg. Selv om det er slitsomt er det godt å ha starta opp igjen.
I tillegg til skolen jobber jeg litt nå og da. Har helgene mine som er 3 hver, og en vakt nå og da. Blir fort sliten, men det er godt å komme ut å kjenne på at man er del av et fellesskap, og at man utretter noe positivt for andre.
Så når folk spør om jeg er frisk og rask svarer jeg frisk ja, men ikke rask. Jeg må ta tiden til hjelp, og belage meg på at det tar tid å komme til hektene etter den runden jeg har hatt. Tar nok mye lengre tid å komme seg opp igjen, enn jeg datt ned. Men sånn er det. Vi er takknemlige for at vi kan planlegge for tiden fremover. Og sommeren 2011 blir nok en del bedre enn sommeren 2010. Krysser fingrene for at temperaturen kan stige, og solen igjen titte frem litt lengre enn to minutter nå og da.

Igjen kan jeg endelig puste lettet ut!!

Jeg ropet høyt hurra da jeg hadde vært på Radiumen sist. Men så ringte legen min for et par uker siden og fortalte at de hadde funnet en skygge på den ene lungen min. Dette var noe de ikke helt klarte å tyde hva var og jeg ble innkalt til en ny ct- undersøkelse. Legen understreket at han trodde det var en stråleskade, men at de ville sjekke dette for sikkerhetsskyld. Jeg valgte å forholde meg til det han sa, men samtidig blir man jo litt urolig også... Tenk om det er mer kreft...?? Tenk om jeg må ha mere behandlinger...??? Tenk om det er kreft på lungen min?? Hva da??? Jeg har hatt det vanskeligst i helga.. Blir noe ekstra å tenke på når man vet at bildene er tatt, og at man bare skal gå å vente på at noen skal se på de. Hadde avtale om å ringe i dag. Og hadde en hyggelig prat med Dr.Naume. Han sier at det "bare" er en stråleskade som er på lungen min, og at den kan bare være der. Den er ikke farlig. Og igjen kunne jeg senke skuldrene å kjenne på at jeg er så frisk som jeg trodde jeg var. Om to dager er det ett år siden jeg startet på alt. Mye har skjedd, året har gått, og jeg sitter igjen med en enorm erfaring. Nå skal det ikke være flere humper i veien (håper jeg)... ; )
Nå nyter vi sola og gleder oss over påskefri sammen alle 4!
Ønsker alle mine blogg-lesere en riktig God Påske!!
Mange klemmer fra meg!!