onsdag 24. november 2010

Tålmodighet er en dyd....

Ja, fikk telefon fra stråleeneheten på Gjøvik i dag. Det var telefon nr to denne uka. De ringte mandag og sa at de måtte flytte tirsdagen og onsdagens time til i mårra. I dag ringte de for å si at det nå var flyttet til fredag, blir simulering da. (liksomstråling) Også starter de opp med behandling på mandag. Grunnen.... For lite folk på jobb, de ekke ferdig med behandlingsplanen min. Det er frustrerende, og nå strekker jeg meg ikke lengre. Ringer de noe mer nå da.... Har fått så nok av å vente og vente, og gjennopplever litt det på Sykehuset på Gjøvik at det ekke så farlig, det blir en løsning på det, men det tar sånn tid med alt. Og lite penger, lite folk på jobb går faktisk ut over pasientene, selv om ekspertene mener det motsatte. Folkens vi bor i verdens rikeste land....
Også var det NAV. Jeg lo rett ut her om dagen da jeg hørte de hadde mottatt 30 000 klager i løpet av de 9 første mnd i år. Riksrevisjonen godkjenner ikke budsjettet deres for andre år på rad, Hvor tydelig må de ha det? Det funker ikke, Tanken er god, men systemet blir for tungrodd, og det blir for mye kontorer, papirer og folk. Nå manglet de igjen sykemeldinga mi, enda jeg har gjort som jeg har fått beskjed om, (etter at det var bare rot for to mnd siden) og da er det mitt ansvar tydeligvis å skaffe til veie papirer som blir borte hos dem... Har sagt det før og sier det igjen, en skal joggu være frisk for å være syk....

Måtte bare få tømt hodet litt for frustrerte tanker...

Ellers har svigermor vært her å hengt opp julegardiner og pusset vinduer i dag. Julemusikken ljomer om dagen, og mamma var innom med 6 forskjellige slag kaker i sta. Så nå er det stemning og kos i heimen. Har i hvertfall noe å by folk til kaffen.... du må gjerne ta deg en tur innom... ;)

"Nå kommer jula hit med vinterhvite veier, fra koje til katedral. Nå kommer jula hit med fellesskap og glede, for alle de som kan ta del..."
Førjulsklem!! Anne-Gro

lørdag 20. november 2010

Rørende omsorg.

Jeg skreiv i går kveld, men i dag er det lørdag og jeg hadde plutselig tid til å sitte å lese gamle innlegg jeg har skrevet, og alle kommentarene jeg har fått. Plutselig kom April og kaoset rundt det å få bskjeden om at jeg var syk så mye nærmere. Jeg kjente igjen all forvilelsen og håpløsheten, og redselen som jeg kjente på da. Også blir jeg igjen rørt av alle de flotte, varme og omtenksomme kommentarene fra alle dere der ute som har fulgt med meg hele veien. Og nå når det verste er over ser jeg tilbake og er forundret over at tiden allikvel har gått fort. Alt vi så frem mot med uvisshet, det har vi vært igjennom og vi har bestått. Og selv om det har vært et tøft halvår har jeg mye positivt å se tilbake på. Og jeg er stolt av meg selv som har klart å komme gjennom 8 kurer med cellegift uten å miste motet helt. Ja jeg har hatt lyst til å gi opp, men det har jeg ikke fått lov til av Kurt. Og jeg har to unger som har holdt meg gående gjennom det hele.Også når formen har blitt bedre mellom kurene klarer man å hente krefter å gå å neste runde med nytt mot.
Nå er det strålingen som står for tur. Jeg er spent på hva jeg går til også nå, men prøver å ikke tenke for mye på det. En ting som har funket bra siden April, det er å ta en dag av gangen, også ikke bekymre seg for det man ikke vet hva er. Selv om det blir stråling hver dag er jeg fast bestemt på å nyte adventstida vi går inn i.
Og nå når jeg har sitti her å tørket tårene igjen over all den omsorgen dere der ute har vist, må jeg igjen få takke dere for omsorg, flotte,hyggelige kommentarer, forbønn, meldinger, varme tanker, meldinger, ja det meste. Dette hadde jeg ikke klart uten dere. Ta vare på hverandre! Klem

fredag 19. november 2010

Good news folkens....= o)

På tide å dele disse gode nyhetene med dere alle nå synes jeg. Var på kontroll på Radiumhospitalet tirsdag. Fikk da høre svarene etter at de har sett på det legen har operert bort. De fant ikke spor av kreftceller igjen i det som er fjernet under armen. I brystet var det en del arrvev, det vil se at svuksten har lagt fra seg noen visittkort i strukturen slik at de så at den hadde vært der, men det var minimalt igjen av kreftceller der også. Kirurgen sa at de så slike positive resultater, men at det hørte med til sjeldenheten. Så jeg hadde hatt VELDIG god effekt av cellegifta, også trodde han at det også skyldtes at jeg er blid og positiv. = o) = o) Jeg kunne ikke fått bedre nyheter!!!!!! Og det gjør meg varm om hjertet hver gang jeg tenker på at jeg nå er fri for kreft. Og jeg håper det er for bestandig. Jeg vet at det kan ingen garantere, men at det er lov å håpe. Keg har kjempet og jeg har vunnet!!
Nå er det stråling som gjelder. Jeg er ferdig tatovert og markert med tusj, og starter opp med stråling på onsdag. Ja de tatoverer små merker i huden, også tegner de med tusj slik at de finner igjen strålefeltet hver gang. Så får ikke lov til å vaske bort strekene, men de sitter godt, så det er nok ingen fare.
Strålinga gir bivirkniger som sår hud, og at man blir trøtt og sliten. Men mange av oss som har hatt tøff cellegiftbehandling opplever at man finner igjen seg selv litt fordi man hele tiden blir kvitt mer og mer av cellegiften. Jeg tar en dag av gangen også får vi bare se hvordan det går. Litt rart å nå forholde seg til et nytt sted og nye mennesker. Men stråleenheten er et koslig sted, så det skal nok gå greit. Er ferdig den 28 des. Så får vi bare glede oss til et flott 2011, for det MÅ bli bedre enn 2010.
Kurt barberte hodet mitt i stad. Nå har de kalt meg for Pål Bang Hansen siden helga. De synes viss jeg ligner på han. ; ) Hadde en del stive tuster som stod i alle retninger. Så nå er de barbert bort og man kan håpe på at det kommer igjen ordentlig hår snart og litt mer jevnt enn det som var.
Jeg og Henriette har vært på shopping i dag. Ble en del nye klær. Hun fikk penger til bursdagen og var innstilt på å handle klær. Ble mye fint! Også kjøpte vi filmen om Blåfjell som vi var å så på kino føre jul i fjor. Den er så fin, og har så fin musikk. Jeg har årøvd å holde igjen på Julemusikken, men nå klarer jeg det ikke lengre. I mårra blir det julemusikk og stemning i heimen. Vi går en magisk og fin tid i møte, og den er jeg innstillt på å nyte i fulle drag sammen med venner og familie. Det verste er over og nå kan vi se fremover mot en flott Desember, vinter og et godt nytt år i møte.
Ta vare på dere selv og hverandre. Stor klem fra ei som er i skikkelig julestemining!!!

fredag 5. november 2010

Liten oppdatering...

Ja da har jeg vært å tappet. Det var kort grei prosess, lang nål inn i huden der det var væskeansamling, også dro legen ut ca 30 ml med sårvæske. Det var ikke vondt, og hjalp på smertene jeg hadde under armen og bakover mot ryggen. Så får vi se om det blir flere turer til Hamar.
Traff igjen sykepleieren som var tilstedet da jeg fikk påvist kreft i April. Hun klemte meg og synes det var så koslig å se meg igjen. Hun husket godt dagen jeg hadde vært der og hadde tenkt masse på meg i sommer. Ble veldig glad for å se at jeg hadde det bra, og at dette med meg gikk bra. Da de oppdaget dette i April visste de ikke omfanget av det, så de hadde pratet på meg, og oss flere ganger og lurt på hvordan det hadde gått. Fikk nr til hennes telefon og skulle bare ringe om det var noe, slik at jeg slapp inn til Oslo for ting de kunne hjlpe meg med på Hamar. Det er service det.
Fortsatt god helg, i mårra skal jeg teste gåstaver, og få litt sving på armen.
Klems = )

torsdag 4. november 2010

Ja, da er vel mye gjort så langt....

Så var operasjonen over. Her sitter jeg da med litt vondt her og der, og en pupp mindre. Har mest vondt under armen. Skal til sykehuset på Hamar å tappe ut en del væske i mårra. Har hopet seg opp en del væske der lymfeknutene har vært, kroppen vet vel ikke helt hvor den skal gjøre av all denne væsken som nå blir til overs. Var visst vanlig å tappe både to og tre ganger. En fantastisk sykepleier på Radiumen prøvde å få meg inn både her og der slik at jeg skulle slippe å reise så langt for å få gjort dette. Og de på Hamar kunne hjelpe meg. Så da blir det en Hamar tur i mårra.

Ellers gikk operasjonen bra, kirurgen var fornøyd, og sa at nå hadde jeg nådd bunnen, og fra nå av ville det bare gå oppover. Så da satser jeg på det. Starter vel opp med stråling i slutten av måneden.

Ellers er det jo dette med utseende. Man føler jo at man har fått pukkelryggen foran på et vis. Blir veldig skakt å rart. Det er jeg som tenker mest over dette, men så er det da kroppen min også. Fantomsmerter er rare greier, og vondt gjør det også.Jeg tar meg ofte til puppen da det plutselig gjør vondt... men der er det ikke noe. Rare greier... Jeg føler meg litt rar og annerledes, men det har aldri vært noe alternativ, så en må bare tenke positivt, og tenke på at man nå kan kalle seg kreftfri, så og si. De stråler jo for å være helt sikre på at alt er borte, og det skal jeg jo være glad for!un skulle fjerne beient sitt i mårra, og da tenkte jeg at en pupp er trossalt bare en pupp.
Fått en pupp av vatt som jeg skal bruke nå til såret har grodd. Har sting fra midt på brystbeinet til midt under armen, så han har sydd en del. Ordentlig protese får jeg om et par uker når jeg er innover til etterkontroll. Den blir litt mer naturtro enn den jeg har nå. Henriette så at jeg brukte den i dag, har ikke orket før nå. Så da jeg tok av meg jakka da vi kom inn døra sier hun " Oi mamma bruker du lekepuppen din?? Den er litt mindre da, men det gjør ikke no". Men hun var den eneste som så det. Så da legger jeg nok mere i det jeg enn hva andre gjør....
Nå får jeg ta kvelden, spent på morgendagen.
Ønsker dere en god helg.
Klems = )