onsdag 22. september 2010

Godt at det kommer av seg selv.....

Ja så var de fleste bivirkningene ute av kroppen...igjen.... Nå er jeg glad det er 1 runde igjen også er det over. Jeg er sliten, men er så glad for at kroppen kommer seg av seg selv hver gang.
Det er litt av et maskineri vi har som blir brutt ned, men som kommer seg av seg selv hver eneste gang. Så nå er det bare å nyte hver eneste dag frem til 5 okt.
Jeg har blitt dyktig på å skape meg høydepunkter i hverdagen, noe jeg skal ta med meg inn i den travle hverdagen vi vanligvis lever i (når den kommer).

Også må jeg bare få slått fast en gang for alle, NAV er et feilslått system. Har ventet i to dager på telefon, og når Kurt ringer og spør om vedkommende har fått sjekket det hun skulle ha sjekket ut til mandag, ja da har de et hav av undskyldninger... så da blir dagen spennende i mårra når hun skulle ringe meg... jeg tror det ikke før jeg får se det. De har for mye å gjøre alle som jobber på NAV. Og den nye sjefen skulle begynne i 2012. Hva er det for noe da?? De trenger hjelp nå.....!!!!!

Bunaden er levert til brodering... så nå er premien i ferd med å bli en realitet!!!

Ha en fortsatt fin uke...!!

Klems

fredag 17. september 2010

Nest siste runde nå.....

Ja da sitter jeg her med munnen full av sugetabletter som skal stimulere spyttkjertler og forhindre tørr munn, de legemidlene er oppskrytt. Ikke smaker de særlig godt, og om jeg blir mindre tørr i munnen.... neppe.... Prøver nå å være i forkant slik at jeg slipper den opplevelsen jeg hadde sist med munnen full av munnsår. Så får vi se om denne "være i forkant" strategi funker. Formen er egentlig ganske rævva akkurat nå. Det verker i muskler og ledd på steder jeg ikke visste jeg hadde det. I tillegg har jeg noen tak i ryggen som kan minne om rier, dette fordi jeg har fått en sprøyte som skal stimulere beinmargen til produksjon av mere blodceller, slik at jeg skal slippe feber denne gangen. Og når beinmargen plutselig får beskjed om å jobbe litt ekstra kjennes det ut som rier i korsrygg og i bekkenet. Men nå er det nest siste gang. For hver dag som går er jeg nærmere en siste gang med disse bivirkningene som man blir trøtt og sliten av. Operasjonen blir en 29 okt. Så nå går det fortere enn jeg hadde forutsett. Deretter tar det 6 uker før jeg begynner med stråleterapi.
Men først må jeg komme gjennom helga og prøve å komme meg sånn nogenlunde på beina igjen i løpet av neste uke. Og når spyttkjertlene er stimulert tilstrekkelig og munnen ikke er så tørr, og alt smaker litt bedre, ja da blir det Fårikål... = o)
God helg!! Klems.

tirsdag 7. september 2010

Jommen sa jeg smør....

Og da bloggen om at alt gikk over all forventning hadde lagret seg og var et faktum, gikk det noen dager så ble det ny sykehusinnleggelse. Jommen sa jeg smør. Joda denne gangen var det feber som slo meg ut, og da står det i alle papirer at da skal man kontakte lokalsykehus. Ble lagt inn med det de kaller neutropen feber. Det vil si, kort fortalt at de hvite blodlegemene i blodet, som er vårt immunforsvar, ligger på et så lavt nivå at man får en infeksjon. Feberen er da et tegn på denne infeksjonen. Det blit tatt masse blodprøver også setter man i gang antibiotika behandling som om at man har en blodforgiftning. Så da ble det nok et opphold på 1E. Er jo 4 uker siden sist, men traff igjen mange som kjente meg igjen, som jeg nå har blitt enda bedre kjent med. Reserverte et rom jeg da om et par uker siden jeg nå skal ha ny kur på mandag, greit å være forberedt liksom (neida....)
Fikk store problemer med munssår denne gangen og sleit med å få i meg både vått og tørt, veldig greit å få noen dager i senga også få hjelp, og intravenøst. Vap`en min har blitt min beste venn. Godt å slippe venefloner...Og der blir jeg godt stelt med. Så da ble det nok en liten husmorferie på mor. De fleste ville vel valgt et Spa, men greit på sykehuset også. Og når man i tillegg isoleres blir det stille og rolig, tv for seg selv, bare å trekke i snora så kommer de med både mat og drikke, ikke noe klesvask, ikke noe oppvask. Så jeg benyttet anledningen til å sove og slappe av masse.
Men det er godt å komme hjem igjen også. Godt å se mann og barn igjen, og sove i senga si ikke minst.... Det var fantastisk. Så nå er det bare å lade opp til nest siste kur på mandag. Tenk det, snart ferdig!!!!!! 5 okt er siste runde med cellegift, og jeg må si jeg gleder meg VELDIG til det. Da er det værste gjort håper jeg.
Så da prøver vi å kose oss litt med kino og noen besøk og diverse denne uka, også skal jeg ta det litt mer med ro neste gang selv om jeg føler meg i form. Jeg lærte av forrige runde, en kan ikke tro at en plutselig er supermann selv om man føler seg i form etter kur.... Gjorde en bommert der ja.
Og nok en gang har jeg blitt fortalt om både den ene og andre som leser bloggen min, og jeg ser at jeg har ingen anelse om hvor mange som er innom her, og hvem dere er, men jeg setter pris på alle varme tanker og all forbønn som jeg vet er der ute.
En stor takk til dere alle, og en stor klem!!! = )