Romjulstid preget av stundens alvor.

Ja da var julaften over. Vi fikk både ny støvsuger, fotoapparat, penger og gavekort, 3 retters hjemmelaget middag og gavekort på barnepass, og "Gjenferd" av Jo Nesbø. Så vi har vært snille i året som har gått og heldige som fikk så mye fint. Hadde noen fine juledager sammen med min familie i Maura. Vi var 12 stk sammen i nesten 4 dager. En hærlig samling var det.
Samtidig sitter man der og blir veldig sliten av små ting og kjenner på at formen kunne vært så mye bedre. Fått time til ny bildetagning av hele meg den 11 Januar. Kan ikke si jeg gleder meg til det og er fryktelig spent på resultatet. Håper mange kan både tenke og be for meg og mine i den tiden.
Også kjenner man på en engstelse og redsel hver gang en har vondt et sted. Hva er det nå som gjør vondt?? Hvorfor?? Jeg er selvsagt bedre enn jeg har vært, men venter veldig på at tingene skal snu. Er ferdig med kortison, men er stiv og støl i kroppen og har en muskelværk. Prøver å bevege meg en del inne hjemme for hålka har kommet til Toten så ut å gå (når man snubler i teppekantene) er ikke aktuelt. Planen er å feire nyttår slik vi pleier, hos et vennepar av oss. Og vi gleder oss til det. Ønsker dere alle en fortsatt god romjul og et godt nyttår!! Klemmer.

God Jul

Ja, da skriver vi den 22 Desember, og den store kvelden nærmer seg. Ungene er rimelig høyt oppe om dagen og får helt dilla hver gang døra til boden går opp og et hav av pakker åpenbarer seg. Men det er ikke bare pakkene det handler om. Jula handler om å være sammen og nyte fellesskap og samhold, og tid med de man er glad i. Selv om jeg skal innrømme at jeg liker julegaver jeg og. I år er det julekveld sammen med mine foreldre og søsken, svogere og tantebarn. Fullt hus, men som jeg gleder meg. Formen min er bedre, men jeg synes det er godt å tenke på at andre skal lage mat og styre litt. I år går jeg til dekket bord med god samvittighet. Har med meg noen bidrag til fellesskapet, så litt bidrar jeg og med...
Ligner Shrek om dagen på grunn av kortison behandlingen jeg har stått på. Tok min siste kortison tablett i går og håper på at hevelsen i kroppen skal gå ned snart. Veldig hoven i ansiktet, og føttene. Alt kler den smukke.... ;p Går hos en flink fysioterapeut som har satt på litt teip både under halsen og nedover der jeg har fjernet brystet. Det funker bra det, og hjelper til med drenering slik at en del av væsken forsvinner. Skal bli godt å få igjen kroppen sin på sikt, og ikke bare stive bein og pølsefingre....
Da vil jeg ønske alle som leser en riktig GOD JUL!!! Blir rørt når jeg ser mange som kommenterer og mange som følger meg. Takk for all omtanke. Det varmer!! Kos dere masse i Jula og nyt fellesskap og glede like mye som pakker da!!!
Mange juleklemmer fra meg!!

2. Søndag i advent!

Ja, nå har jeg vært hjemme siden onsdag. Godt å være hjemme også, selv om man er sliten. Nå har Gubben og ungene kjørt seg en tur, og det er stille og godt rundt meg. Forrige helg var jeg hjemme på permisjon og lå på sofaen og irriterte meg over alle juleforberedelsene jeg ikke hadde fått ordnet med. Men hatt besøk av familie som har hjulpet meg slik at nå koser jeg meg i mine omgivelser med englene mine, og alt det andre julestæsjet som man skal dra fram. Ellers så skjer det mye rundt oss med opplegg som skal ivareta store og små, og det er deilig. Strevde mye med Nav i fjor, men i år ordner sosionom, leger og diverse i kulissene slik at jeg bare kan lene meg tilbake og stole på at tingene fungerer. Til og med fastlegen ringte oss i dag, på en søndag for å informere om hva han hadde ordnet. Fantastiske mennesker er det der ute.
Ellers er det ikke så mye spennende å fortelle om. Dagene går nå med med litt program, blir fort sliten så ikke mye program hver dag. Driver å trapper forsiktig ned på Kortison medisiner. Det er helt pyton. Vonde fingre, ser ut som sånn fisk som kan blåse opp tryne, vonde bein, æsj nei skal bli godt å få kvitte seg med det ja. Regner med jeg vil føle meg bedre for hver dag som går etter den avsluttede strålebehandlingen også. Nei nå får jeg rigge meg til i sofaen og heie på de Norske Håndballjentene. Satser på seier i kveld vel! Ha en fin kveld og uke. Klem til alle fra meg!!!

Dårlige nyheter.....

Får prøve å blogge litt igjen. Mye rykter og informasjon som svirrer rundt nå. Det er ingen hemmelighet at jeg har vært mye trøtt, sliten og vært plaget av mye hodevondt og oppkast i høst. Var veldig sporadisk til å begynne med, men ble værre etterhvert ja. Jeg som har hatt kreft før, var engstelig for å gå til doktoren og få bekreftet mine mistanker. Men legen min la meg inn på sykehus for snart 2 uker siden for å finne ut hva dette kunne være. Så blir man utredet og legen kunne bekrefte det jeg hadde tenkt meg det var. Ct bildene av hodet viste celleforandringer som så ut til å være kreft som har spredd seg. Har aldri blitt tatt bilde av hodet mitt oppi dette. Vanligste spredning fra brystkreft er til skjelettet og eller til lungene. Der har de ikke funnet noe. Men det viser seg at dette har jeg gått med lenge. At jeg kom nå, eller for 3 mnd siden har ikke noe betydning. De sier de ikke kan helbrede meg denne gangen, men har stor tro på at strålingen vil bremse det mye, og at jeg kan leve med dette en stund til. Samtidig er det en fordel at man er ung, for da får jeg tilbud om behandling. Og vi lever i en tid der det er mye utvikling innen kreftbehandling.
Ja hvordan reagerer man i en slik situasjon. Plutselig får man mye og forholde seg til. Også får man vel en pekepinne på hvor skjørt livet egentlig er. Jeg føler meg ikke dødssyk nå, og velger derfor å skyve det foran meg. Reaksjoner vil komme, men vi må ta en dag av gangen, og ha en så normal hverdag som det lar seg gjøre. Og hva sier man til ungene?? Jo kreft i hodet er farlig, og ja det kan man dø av. MEN mamma skal ikke dø av det nå. Vi må være ærlige, samtidig kan man ikke forvente at ungene skal forholde seg til en slik usikkerhet.
Blir ferdig med stråling til Onsdag, så får man ta det derfra. Sitter å koser meg med julemusikk. Glad i jula, og det skal bli godt å få fram litt lys og stæsj. Første advents helga er mye tradisjoner for meg. Og det skal det bli i år også. Skal prøve å holde litt liv i bloggen slik at de som lurer, kan gå innom her å lese litt. Jeg er medtatt og sliten etter behandlinger, men vil si at forholdene tatt i betraktning har jeg det bra. Jeg lærte mye i fjor, og henger ved de samme mestringsstrategier.

Travelt...

Her er det stille om dagen... Har så mye å gjøre, og det skjer ikke så mye spennende med meg lengre.. Jeg skriver oppgave sammen med ny gruppe i ny klasse på skolen. Kommet sammen med en flott gjeng som tar godt vare på meg. Merker at fokuset har vært andre steder enn i bøkene siste året. Sliter litt med konsentrasjonen og å huske det jeg leser. Klarer ikke sitte like lenge ved pc som jeg en gang gjorde. Men det går seg vel til tenker jeg. Selv om det er slitsomt er det godt å ha starta opp igjen.
I tillegg til skolen jobber jeg litt nå og da. Har helgene mine som er 3 hver, og en vakt nå og da. Blir fort sliten, men det er godt å komme ut å kjenne på at man er del av et fellesskap, og at man utretter noe positivt for andre.
Så når folk spør om jeg er frisk og rask svarer jeg frisk ja, men ikke rask. Jeg må ta tiden til hjelp, og belage meg på at det tar tid å komme til hektene etter den runden jeg har hatt. Tar nok mye lengre tid å komme seg opp igjen, enn jeg datt ned. Men sånn er det. Vi er takknemlige for at vi kan planlegge for tiden fremover. Og sommeren 2011 blir nok en del bedre enn sommeren 2010. Krysser fingrene for at temperaturen kan stige, og solen igjen titte frem litt lengre enn to minutter nå og da.

Igjen kan jeg endelig puste lettet ut!!

Jeg ropet høyt hurra da jeg hadde vært på Radiumen sist. Men så ringte legen min for et par uker siden og fortalte at de hadde funnet en skygge på den ene lungen min. Dette var noe de ikke helt klarte å tyde hva var og jeg ble innkalt til en ny ct- undersøkelse. Legen understreket at han trodde det var en stråleskade, men at de ville sjekke dette for sikkerhetsskyld. Jeg valgte å forholde meg til det han sa, men samtidig blir man jo litt urolig også... Tenk om det er mer kreft...?? Tenk om jeg må ha mere behandlinger...??? Tenk om det er kreft på lungen min?? Hva da??? Jeg har hatt det vanskeligst i helga.. Blir noe ekstra å tenke på når man vet at bildene er tatt, og at man bare skal gå å vente på at noen skal se på de. Hadde avtale om å ringe i dag. Og hadde en hyggelig prat med Dr.Naume. Han sier at det "bare" er en stråleskade som er på lungen min, og at den kan bare være der. Den er ikke farlig. Og igjen kunne jeg senke skuldrene å kjenne på at jeg er så frisk som jeg trodde jeg var. Om to dager er det ett år siden jeg startet på alt. Mye har skjedd, året har gått, og jeg sitter igjen med en enorm erfaring. Nå skal det ikke være flere humper i veien (håper jeg)... ; )
Nå nyter vi sola og gleder oss over påskefri sammen alle 4!
Ønsker alle mine blogg-lesere en riktig God Påske!!
Mange klemmer fra meg!!

Endelig kan jeg si at nå er jeg frisk!!!!

Endelig endelig endelig kan jeg rope ut at nå er jeg frisk. Jeg har vært til kontroll på Radiumen i dag. Og det ble en positiv opplevelse tross alt.
Jeg sov fryktelig dårlig i natt, var våken mange ganger og så på klokka og hadde en uro i kroppen som ikke ville stilne. Da vi kom ut av tunellen og så klokketårnet på Ullern kirke veltet det seg i magen min... Og jeg ble skikkelig kvalm, slik jeg pleide å bli da jeg skulle inn å ha kur. Mammografien og ultralyden så kjempe bra ut. Og legen min var strålende fornøyd med hvordan tingene har blitt. Så nå kan jeg senke skuldrene og komme gradvis tilbake til livet og ikke lenger tenke på at det kan være noe igjen der inne... Nå kan jeg endelig si at jeg er frisk. Det er en utrolig befriende følelse!!! Jeg føler meg lett og det bobler i magen, og jeg kjenner på følelser jeg ikke har kjent på lenge.... Det er vår og nå kan jeg si at alt er bra!!!
Da vi kom hjem lå det brev fra Fylkesmannen i Oppland i posten. Etter en klage jeg har skrevet til helsetilsynet har de nå bestemt seg for å opprette en tilsynssak, så da får vi se hva konklusjonen av den blir... Spennende...

Så da er det bare å nyte at sola skinner, snøen smelter, fuglene kvitrer og årets deiligste årstider er i annmarsj. Det er vår og det skal jeg i hvertfall jeg nyte hver eneste dag!

Takk til alle som har tenkt og brydd seg. Gode venner, varme tanker og mye omsorg kan man aldri få for lite av. Tusen takk til alle der ute som har hjulpet meg og mine gjennom 2010!!

Mange klemmer fra meg!!!! = D

Forandring fryder....

Da har jeg endelig fått forandret litt på bloggen her... Sa til Tone (søster`n) at jeg til tider blir litt kvalm av å gå inn på den sida som før var grønn, men som nå er blå og fin. Den minnet om for mye cellegift og styr....
Jeg prøver meg litt på jobben om dagen, og prøver å omstille meg til studenttilverelsen som snart starter opp igjen...

Nå er det vår og vi ser frem mot en bedre og lysere tid!! Deilig er det med sola som varmer og snøen som smelter!!

Skal til Radiumen på første kontroll nå på onsdag. Det er både spennende, skummelt og rart på en gang. Angsten og uroen er der for at det skal være igjen noe dritt, og nye behandlinger som kanskje venter. Fornuften sier meg at alt nå er fjernet og alt er bra. Så skal bli godt å få tatt de bildene, og se legen "min" der inne igjen... Dere får krysse fingrene og sende gode tanker til Oslo på Onsdag. På forhånd takk!!

Nå er det natta. Klokka ringer tidlig i mårra, skal ha første dagvakta på aldri så lenge i mårra.

Jeg har det bra og er ved godt mot...
Nattaklem ; o)

En stund siden sist...

Ja... ser det er lenge siden jeg har vært innom å skrevet noe her ja... Det må vel tyde på at det ikke er så mye å skrive om,og at hverdagen har begynt å bli sånn noenlunde normal. Er nok det som er tilfelle. Jeg begynner å føle meg riktig så bra om dagen og nyter hvert sekund! Dagene går fort, i hvertfall nå når det er VM på ski. = o)
Jeg prøver å trene litt og komme i gang både fysisk og mentalt. Skal snart begynne å være litt med på jobben og nå. Det skal bli godt å komme ut av den bobla jeg til tider føler jeg bor i. Arret er fint, huden er bra igjen etter strålinga, og jeg kjenner på mere energi enn jeg har hatt på lenge. Så noen dager er jeg sliten fordi jeg kanskje styrer litt mye... Fort gjort at viljen vil mer enn "orken", men sånn er det. Og det lærer jeg av, og prøver å ta med meg det.
Var på skitur på tirsdag. Jeg er ikke god på ski, men det var flott vær, fine løyper og kakao og pølser i sekken, så da gikk det så fint. Håper på å få tatt noen flere turer før snøen blir borte. Ellers er det deilig med mildvær, og sol. Jeg må innrømme at jeg liker vinteren best om våren!!
Skal på kontroll på Radiumen nå i slutten av mnd, det blir spennende... Selv om legen på stråleenheten på Gjøvik sa at jeg nå kunne betegne meg som kreftfri, har jeg ikke helt turt å hoppe i taket enda. Må se det på ultralyd, og høre legen der inne si det. Tilliten min til legene på Gjøvik er ikke helt der nei... Desverre. Og jeg blir gjentatte ganger vitne til hvordan jeg IKKE skal oppføre meg når jeg begynner å jobbe med pasienter. Er noen som skulle hatt noen timer på skolen igjen som har glemt litt hvordan man både kommuniserer og hvilke holdninger og verdier man har ovenfor syke mennesker.
Og når det kommer til Nordthug... så er han en fantastisk god skiløper som jeg håper vi kan følge i mange år til. Og når jeg ser alt det oppstyret han klarer å lage på grunn av den måten han går i mål, tenker jeg at de som gidder å lage en så stor sak ut av dette ikke har opplevd mye spennende, eller alvorlig i sine liv. Det er på randen av krig i Libya og flere tusen er drept og skadd, mange der ute verden sulter, mange får hver dag en beskjed om at de har alvorlige lidelser som de kan dø av, og kjemper en kamp for livet hver dag. DA blir målgangen hans veldig liten i den store sammenhengen. Og det sier litt om hvor lite vi har å bekymre oss over her i norden.....
Så sånn er det...
Ha en god helg alle sammen. = o)

Stigende form...

Ja formen er bedre etter at jeg endelig fikk penicillin som hjalp på. I dag har jeg hatt besøk av ei som er fra Kenya, og det er så deilig å sitte å skravle med noen som forstår hva Kenya er og hvordan det er der... også få skravla litt Swahili, det hjelper alltid på humøret. Også har jeg gått meg en lang tur. Det er vondt å kjenne på hvor dårlig formen er, men jeg prøver å pushe meg kvartal for kvartal, så bør det vel bli bedre etterhvert. Får update Ipoden min litt så blir det vel enda mere gøy når jeg har litt musikk på ørene.... Ellers nynner vi på "Haba haba" sangen som var med i MGP på lørdag. Og skal Kenya noen gang være med i den store finalen må det bli med den låten. Gamle minner strømmet tilbake til en slik fengende låt som hadde et enkelt budskap: Se stort på de små øyeblikkene i livet!
I mårra skal jeg til tannlegen og gruer meg verre til det. Snodig når man har vært gjennom så mye...., men tannlegeskrekken, den sitter fortsatt der!
Ellers har jeg ordna meg med en gruppe i den nye klassen min, og gleder meg til å komme i gang med skolen igjen, og tror det siste året med 08 Deltid kan bli bra, selv om det er rart og aldri mer skulle gå sammen med 07 Deltid. Uansett, ferdig skal jeg bli, og jeg kommer til å bli en sykepleier med et annet utgnagspunkt for å forstå pasienter både i den ene og andre situasjonen...
Nå er det brownies og kaffe....
Talas!!

Penicillin kur nr 2....

Ja så var det tid for en liten oppdatering på bloggen igjen. Fikk en melding for et par dager siden, og skjønte da at det var en stund siden jeg hadde skrevet noe her. Tenker vel at det ikke er så mange som er innom å leser her enda siden det ikke skjer så mye spennende med meg lengre....
Var hos legen igjen i dag (kommer til å få frikort fort ja..)og fikk ny penicillinkur. Forrige mandag ble jeg veldig dårlig på bare noen timer, og satt her og gråt av redsel for at det kunne være svineinfluensa. Sa til Kurt at det var synd at jeg hadde overlevd kreft visst jeg allikvel skulle dø av svineinfluensa... Sånn blir man vel når man har hatt en slik runde som jeg har hatt, og har litt i bagasjen om alvorlig sykdom. Kommer nok til å være litt hypokonder fremover tenker jeg...
Fikk penicillin mot halsbetennelse. Men har hanglet hele uka, og i går begynte jeg med vondt i hodet og i ansiktet. Kom inn hos legen i dag og fikk nye medisiner mot bihulebetennelse og halsbetennelse. Så da er det bare å holde sofaen et par dager til.... Er det noe jeg har blitt god på siste ukene så er det sofasliting. Men når en ikke orker annet, da får man bare ligge på sofaen da... Kroppen er vel såpass sliten at jeg er mottagelig for det som flyr rundt av bakterier.
Såret etter strålingen har leget seg fint nå, men det tok netsen tre uker før jeg hadde ordentlig med hud igjen der også. Jeg var ikke klar over at jeg skulle bli så sår i etterkant av behandlingen, og at det skulle oppleves slik. Men da kan jeg være med å forberede andre på det, og gi andre den informasjonen jeg skulle ønske jeg hadde fått.
Nå er det kø ved dataen her. Martin skal se noe på nett-tv. Han er 4 år, men veldig fingernem når det kommer til data.... utrolig hva disse barna får til...
Ha en fin uke, jeg skal ta det helt med ro og bare vente på at medisinene skal virke.
Klems = o)

Gått i hi....

Ja det kjennes nesten slik ut som om at jeg har gått i hi. Jeg har veldig vondt i huden min og orker knapt ha på meg klær, ergo jeg holder meg innendørs. Er en uke i mårra siden jeg var utenfor huset, bortsett fra en liten snartur til legen i går der jeg fikk influensavaksine.
Jeg var ikke klar over at strålingen bød på slike utfordringer i etterkant. Har du noengang vært solbrent? Det har jeg, skikkelig solbrent. Det skal jeg ikke klage på lengre, det er ingenting mot den forbrente huden jeg har i strålefeltet. Nå har den vært burgunderrød i litt over en uke, og nå begynner jeg å flasse. Jeg renser huden med saltvannsomslag flere ganger om dagen, og smører og smører og smører. Og ja det hjelper. Til og med Kurt bemerker at det ser bedre ut, og at jeg ikke klager slik jeg gjorde i helga, da kjentes det ut som ribbeina mine hadde knekt tvers av... Da er det lov å surve, for vondt var det! Så hovedmålet nå er å være i form til en Haldentur neste helg da jeg skal i 30 års lag.
Ulempen med å gå i hi, er at alle daglige gjøremål som henting og bringing av barn, og handling havner på Kurt. Samtidig er jeg veldig usosial...Også blir det dårlig med mosjon og frisk luft. Samtidig kan man bli hektet på de utroligste serier som går på Tv dagtid.... ;p Også har jeg uteblitt fra to timer hos min fantastisk flotte fysioterapeut, men det får jeg ta igjen til uka...
Fordelene er at man ikke får brukt så mye penger, eller bensin, og at man får spist noe av det man faktisk har i fryseren, og at man får tømt de merkeligste krukker man har stående med smertestillende og diverse hjelpende remedier fra medisinskapet...
;p
Men nå når det begynner å bli opp mot en uke skal jeg love at jeg begynner å kjenne på litt utbrytertrang, så er utålmodig på at denne huden skal leges.."Tiden leger alle sår.." Var det en som sa... Men når man faktisk venter på at huden skal leges tar det faktisk laaaang tid....
Nå er det oppussingsprogram på TV. Kanskje man kan få noe tips til nye gardiner eller noe... Og vi skal kose oss med vafler.
Klem fra mneg i hi....