Vap på plass, klar til ny runde...

Fikk Vap i går, det kjenner jeg i dag for å si det sånn. Men da er den på plass til neste uke og ny runde med cellegift på mandag. Fordelen nå er at jeg er mer forberedt og vet litt mer hva jeg går til, ulempen er at jeg vet hvor kvalm og sliten jeg blir.. Men noen fordeler skal man ha og ulempene følger med de og.
Ellers trives jeg uten hår, mange synes jeg er fin sånn, men må liksom ha noe oppå der. Har sydd meg nattlue, ble så kald på toppen om natta. Sover bedre med lue for å si det sånn.... Har jo en parykk, men den klør og stikker. Hadde den på i over 5 timer på søndag, og det var nok. Liker meg best med et tørkle eller en lue, så de som vil hekle,strikke, eller sy noe spennende, herved har dere fått en utfordring... = 0)
Henriette synes det er spennende, og samtidig synes hun mora er flott uten hår. Hun synes det er stas å ta på det. Martin han ser helst at mora er tildekket for "håret til mamma er skummelt". Alt til sin tid. Det er lettvint med sommersveis. Og godt når det er varmt, så det er en ideell tid å ikke ha hår på dette. Hadde vært værre i Januar og 30 minus grader.
Ellers lader jeg opp til en ny tung uke neste uke, så prøver å nyte hvert sekund av dagene denne uka når formen er sånn nogenlunde på topp. Dett går jo rimelig bra, og mye bedre enn jeg hadde trodd. Så da får man bare "Kàmpa på" som man sier i Sverige.
Klems.. = o)

Bad hair day.... eller no hair day.....

Ja da har jeg tatt håret..... En ny milepel. Begynte å løsne en del onsdag kveld, i går datt det av bare jeg tok fingrene gjennom håret. Så nå har jeg barbert bort resten. Og tro det eller ei, jeg ble faktisk ganske fin. Hadde trodd det skulle bli ille, men det ble det ikke. Jeg kler nesten å være uten hår... Har fått fikset parykken også så den ble mere meg. Da er det bare å bli fortrolig med den. Største forskjellen er at den er mørkere enn jeg var, og at jeg har lugg, men bortsett fra det er den ganske fin. Den klør litt, men jeg har allerede vært på butikken og handlet. Best å kaste seg ut i det med en gang enn å vente, da blir det mye verre og komme seg ut etterhvert.

Tirsdag skal jeg inn på sykehuset på Gjøvik å legge inn en VAP. Til dere som ikke vet hva det er så er det kort forklart en type ledning de legger inn i blodåra mi oppe på halesn like under kragebeinet sånn ca. Også legger de inn en dings som gjør at de bare kan koble cellegifta, og andre medisiner og stæsj rett på den slik at de slipper å stikke meg. Så da er jeg klar for ny runde med gift...
Men kjenner at det hjelper, puppen er mindre hoven, den har blitt mindre i størrelse, så en del av væsken og hevlesen som gjorde den stor er borte. Kan kjenne svulsten mye bedre nå, og da blir det lettere å måle den og se hvordan den minsker etterhvert. Johooooooo for det!!
Nå skal jeg støvsuge og rydde litt i heimen, også blir det verandakos resten av dagen.....
Ønsker alle mine bloggvenner en god Pinse!!! Jeg setter stor pris på dere alle sammen, alle mailene, og meldingene både her og der, det gir pågangsmot og styrke, så takk skal dere ha!!

En fin dag!!

I dag har jeg hatt en fin dag. Litt slitsom, men fin. Formen er bra og det er godt, samtidig så kjenner jeg at jeg ikke orker så mye som før. Har vært på shopping med Henriette i dag. Var ikke bare oss to for å si det sånn, det var rimelig fullt alle steder. Men vi gjennomførte det vi selv om jeg var både skjelven og sliten etterpå. Investerte i solkrem faktor 30 så da blir jeg kanskje ikke så solbrent som jeg ble forrige helg. Tåler visst mindre sol når man tar sånn gift som jeg driver med. Det fant jeg fort ut etter å ha blitt grillet etter 15 minutter i sola forrige helg. Så skal man være ute må man smøre seg. (Har vel ikke i grunnen vært så stort behov for solkrem den siste uka lell).
Håret sitter fortsatt på, men kjenner at jeg gruer meg til det blir borte. Tror ikke jeg er forberedt på det. Og det er noe vi alle må venne oss til, ikke bare jeg, men også de rundt meg. Får ta det etterhvert... men er nok det jeg tenker mest på om dagen, at det sikkert snart blir borte.
Matlysten er nesten på topp. Har virkelig startet opp grillsesongen, er jo så mye godt man kan legge på grillen. Jeg har gassgrill med lokk, og griller uansett vær.....
Så er det snart 17 mai. De siste skoene ble kjøpt i dag, så får vi se om jeg finner et antrekk jeg blir tilfreds med. De andre i heimen er klare til stor feiring. Det er stas med 1 klassing som gleder seg stort til dagen. Ikke minst at man får kjøpt sjokoladekake, brus og is på skolen. For det har læreren sagt. Så uansett vær blir det 17 mai i år og, så får jeg håpe formen er på oppadgående kurs så kan dagen bli riktig så bra! Ønsker alle mine bloggvenner en flott dag også. Setter stor pris på alle klemmer, tanker, meldinger, kommentarer, varm omtanke, og forbønn. Det betyr mye for meg og mine.
Vårklem fra Anne-Gro = )

Positivt svar

Fikk beskjed fra Radiumen i dag at skjellettprøva som ble tatt i forrige uke var bra. De fant ikke noe på den. Og hjertetesten som ble tatt var også bra. Hjertet mitt var friskt og sterkt. = )

29,5 år i dag.

Ja, hva kan man si... I dag er jeg 29,5 år. Feiret med litt middag i dag. De siste dagene har vært tøffe. Ble forespeilet av de på Radiumen at dag nummer to kom til bli den værste, og det kan jeg si at den var. I går føltes det som om noe stort og tungt hadde kjørt over meg flere ganger. Men i dag er formen oppadgående så da gleder jeg meg over det!! De ringta faktisk fra Radiumen i dag og lurte på hvordan det stod til... du det kaller jeg omsorg!! Også planla vi videre forløp i forhold til timer der inne. Men jeg føler meg så ivaretatt på alle mulige måter. Jeg er bare en av mange, men samtidig betyr jeg såpass at de ringer til meg for å spørre hvordan jeg har det. Det imponerte meg skikkelig.
Hadde vel aldri forestilt meg at jeg skulle sitte her på 29,5 års dagen min med cellegift innabords, og en diger svulst i puppen. For den er diger, den har blitt større siden vi var på Hamar, derfor er det godt å tenke på at den nå er på retur.
Er en del kvalm, og sliter med å få i meg mat, men det plager meg like mye at jeg er så tørr i munnen. Skyller og renser og gurgler, men tunga sitter fast i gummen som sandpapir. Fått tak i xerodent i dag, men den kan jeg bar ta to om dagen av = (
Men men, Kurt hadde fått beskjed av damen på apoteket om at det var ikke bar å overskride døgndosen. Så får høre på henne da.
Kjenner etter hver dag når jeg våkner om håret har løsnet, men det sitter fortsatt på (Heldigvis). Uansett hvor mye jeg prøver å forberede meg på at det skal bli borte, er jeg nok ikke forberedt på at det kommer til å skje. Så strategien er å at en dag av gangen, og ta med seg det som er positivt fra dag til dag og leve på det.
Vet ikke hvor mye jeg har skrevet om videre forløp, så i fare for å gjenta meg selv, skriver jeg det igjen. Skal ha 8 cellegiftkurer, de 4 første er FEC kurer. De 4 neste vil bli av en annen type cellegift, pluss ett medikament de kaller Herceptin. Min svulst er basert på Herceptinreseptorer, derfor får jeg det medikanmentet intravenøst. Den skal jeg ha 17 kurer av, det vil si ett år med intravenøst 3 hver uke. Men dette er et medikament ikke cellegift. Det er positive resultater i tilknytning til dette stoffet, derfor får man det i så lang tid, slik at de skal være sikre på at kreftcellene er helt ute av kroppen. Etter de 8 kurene med cellegift blir det en operasjon der de fjerner hele puppen min. Ser de at svulsten er liten nok før de 8 kurene er over tar de operasjonen før, men det er noe vi må ta som bonus. I etterkant av operasjon blir det strålebehandling. Sånn tidsmessig er jeg nå på nyåret. Da skal jag ha 25 strålebehandlinger på 5 uker. Så da tar jeg inn på pasienthotellet og blir byfrøken for en stund, eller urban totning om du vil. Så dere som bor i byen, vær forberedt på besøk!! Også med tid og stunder lager de en ny pupp til meg. Så det er et langt løp, som jeg må gå. Men det er mye positivt som ligger å venter på meg så dette må jeg bare klare. Men det er skummelt å tenke så langt fram for da virker det så fjernt, så jeg tar en dag av gangen, og gleder meg over små positive gleder i hverdagen.
Takker for all støtte, omtanke og forbønn. Det hjelper!!
Klem til alle!!

Hjem kjære hjem!!

Da var jeg hemmat på Toten. Endelig, samtidig som veldig skummelt. Overlatt til meg selv nå... Men har fått masse telefonnummer og navn på mennesker jeg kan ringe om det er noe. Og masse informasjon, og da mener jeg masse.
I dag har jeg fått cellegift kuren eller "første kur" som vi også kaller det. Det gikk nesten helt smertefritt, stikker jo når de legger inn veneflon, men bortsett fra den så gikk det fint. Blir godt fulgt opp. Får en kontaktsykepleier å forholde meg til, hun bvar super koslig. Også gikk det rundt en søt dame med tralle og serverte drikke og diverse mat til sultne kvalme pasienter. Så det er mye service av alle slag. På onsdag kom det til og med en dame og lurte på om jeg var fornøyd med bildene som hang på veggen, for visst jeg ville kunne hun bytte de ut da hun hadde med seg andre. = )
Håret kommer til å bli borte i løpet av 14 dager = ( men har kjøpt meg en fin parykk = ) Så får man ta det som kommer. Tror ikke man er forberedt på det før man står der med bart hode...
Henriette begynte å le da jeg sa det i dag, også pekte hun på meg og lurte hun på om jeg kom til å bli skalla...Fikk med et par bøker til ungene fra kreftforeningen, så etter å ha lest den om Kjemomannen Kaspar og jakten på de sure kreftcellene skjønte hun det bedre = )
Jeg er sliten, trøtt og kvalm, og lengter etter å sove i egen seng.
Ble en liten oppdatering i hvertfall, har ikk fåtrt svar på skjellettprøve enda, så det tar vi til uka. Nå skal jeg gå å legge meg. Det skal bli godt.
Klems

Første dag på Radiumhospitalet...

Etter å ha snakket med Anne-Gro(AG) på telefonen nå ville hun at jeg skulle skrive litt etter dag 1 på Radiumhospitalet....

Hun kom inn på Radium i dag tidlig og har allerede vært igjennom div.prøver og undersøkelser og i samtale med lege...

For 1,5uke siden var AG på CT scanning på Gjøvik. Hun fikk svar på denne scanningen i dag, og den viser ikke noe spredning i kroppen :-) DET ER GODT Å HØRE. Og AG sa selv at ho ble kjempe lettet og fikk endelig senket skuldrene sine...

På torsdag skal hun igjennom en skjellett-undersøkelse for å se om det er spredning der. Vi håper på et positivt resultat der også. I følge legen hennes er det veldig sjeldent med spredning i skjellettet med tanke på at AG er så ung og i fin form ellers...Men vi krysser fingrene for denne testen også.

Legen hennes er ivirg på å komme i gang med cellegift og begynne behandlingen så fort de kan, for hennes mål er å gjøre AG frisk igjen!

Planen videre er at det blir cellegift hver 3dje uke i 24 uker tilsammen (til november ca).

De vil ta en sjekk halvveis, i sommer, for å sjekke om behandlingen har no effekt.

Går behandlingen slik den skal blir det kanskje operasjon i november og en rekonstruksjon etterhvert.

På nyåret blir det strålebehandling som må til.

Hvis cellegiften har god effekt vil kanskje behandlingstiden minske litt..men det må vi bare vente å se på...

Første cellegiftkur blir gitt kommende fredag eller mandag...

For familiensdel er det godt å vite at hun nå er i gang og får all den hjelpen hun trenger.

Takk for all omtanke, bloggkommentarer og mailer og forbønn så langt!og TAKK for at du-dere forsatt vil be for Anne-Gro og alle oss andre, sende oss gode tanker og vise omtanke. Det setter vi pris på alle sammen :-)

Tone