Stigende form...

Ja formen er bedre etter at jeg endelig fikk penicillin som hjalp på. I dag har jeg hatt besøk av ei som er fra Kenya, og det er så deilig å sitte å skravle med noen som forstår hva Kenya er og hvordan det er der... også få skravla litt Swahili, det hjelper alltid på humøret. Også har jeg gått meg en lang tur. Det er vondt å kjenne på hvor dårlig formen er, men jeg prøver å pushe meg kvartal for kvartal, så bør det vel bli bedre etterhvert. Får update Ipoden min litt så blir det vel enda mere gøy når jeg har litt musikk på ørene.... Ellers nynner vi på "Haba haba" sangen som var med i MGP på lørdag. Og skal Kenya noen gang være med i den store finalen må det bli med den låten. Gamle minner strømmet tilbake til en slik fengende låt som hadde et enkelt budskap: Se stort på de små øyeblikkene i livet!
I mårra skal jeg til tannlegen og gruer meg verre til det. Snodig når man har vært gjennom så mye...., men tannlegeskrekken, den sitter fortsatt der!
Ellers har jeg ordna meg med en gruppe i den nye klassen min, og gleder meg til å komme i gang med skolen igjen, og tror det siste året med 08 Deltid kan bli bra, selv om det er rart og aldri mer skulle gå sammen med 07 Deltid. Uansett, ferdig skal jeg bli, og jeg kommer til å bli en sykepleier med et annet utgnagspunkt for å forstå pasienter både i den ene og andre situasjonen...
Nå er det brownies og kaffe....
Talas!!

Penicillin kur nr 2....

Ja så var det tid for en liten oppdatering på bloggen igjen. Fikk en melding for et par dager siden, og skjønte da at det var en stund siden jeg hadde skrevet noe her. Tenker vel at det ikke er så mange som er innom å leser her enda siden det ikke skjer så mye spennende med meg lengre....
Var hos legen igjen i dag (kommer til å få frikort fort ja..)og fikk ny penicillinkur. Forrige mandag ble jeg veldig dårlig på bare noen timer, og satt her og gråt av redsel for at det kunne være svineinfluensa. Sa til Kurt at det var synd at jeg hadde overlevd kreft visst jeg allikvel skulle dø av svineinfluensa... Sånn blir man vel når man har hatt en slik runde som jeg har hatt, og har litt i bagasjen om alvorlig sykdom. Kommer nok til å være litt hypokonder fremover tenker jeg...
Fikk penicillin mot halsbetennelse. Men har hanglet hele uka, og i går begynte jeg med vondt i hodet og i ansiktet. Kom inn hos legen i dag og fikk nye medisiner mot bihulebetennelse og halsbetennelse. Så da er det bare å holde sofaen et par dager til.... Er det noe jeg har blitt god på siste ukene så er det sofasliting. Men når en ikke orker annet, da får man bare ligge på sofaen da... Kroppen er vel såpass sliten at jeg er mottagelig for det som flyr rundt av bakterier.
Såret etter strålingen har leget seg fint nå, men det tok netsen tre uker før jeg hadde ordentlig med hud igjen der også. Jeg var ikke klar over at jeg skulle bli så sår i etterkant av behandlingen, og at det skulle oppleves slik. Men da kan jeg være med å forberede andre på det, og gi andre den informasjonen jeg skulle ønske jeg hadde fått.
Nå er det kø ved dataen her. Martin skal se noe på nett-tv. Han er 4 år, men veldig fingernem når det kommer til data.... utrolig hva disse barna får til...
Ha en fin uke, jeg skal ta det helt med ro og bare vente på at medisinene skal virke.
Klems = o)

Gått i hi....

Ja det kjennes nesten slik ut som om at jeg har gått i hi. Jeg har veldig vondt i huden min og orker knapt ha på meg klær, ergo jeg holder meg innendørs. Er en uke i mårra siden jeg var utenfor huset, bortsett fra en liten snartur til legen i går der jeg fikk influensavaksine.
Jeg var ikke klar over at strålingen bød på slike utfordringer i etterkant. Har du noengang vært solbrent? Det har jeg, skikkelig solbrent. Det skal jeg ikke klage på lengre, det er ingenting mot den forbrente huden jeg har i strålefeltet. Nå har den vært burgunderrød i litt over en uke, og nå begynner jeg å flasse. Jeg renser huden med saltvannsomslag flere ganger om dagen, og smører og smører og smører. Og ja det hjelper. Til og med Kurt bemerker at det ser bedre ut, og at jeg ikke klager slik jeg gjorde i helga, da kjentes det ut som ribbeina mine hadde knekt tvers av... Da er det lov å surve, for vondt var det! Så hovedmålet nå er å være i form til en Haldentur neste helg da jeg skal i 30 års lag.
Ulempen med å gå i hi, er at alle daglige gjøremål som henting og bringing av barn, og handling havner på Kurt. Samtidig er jeg veldig usosial...Også blir det dårlig med mosjon og frisk luft. Samtidig kan man bli hektet på de utroligste serier som går på Tv dagtid.... ;p Også har jeg uteblitt fra to timer hos min fantastisk flotte fysioterapeut, men det får jeg ta igjen til uka...
Fordelene er at man ikke får brukt så mye penger, eller bensin, og at man får spist noe av det man faktisk har i fryseren, og at man får tømt de merkeligste krukker man har stående med smertestillende og diverse hjelpende remedier fra medisinskapet...
;p
Men nå når det begynner å bli opp mot en uke skal jeg love at jeg begynner å kjenne på litt utbrytertrang, så er utålmodig på at denne huden skal leges.."Tiden leger alle sår.." Var det en som sa... Men når man faktisk venter på at huden skal leges tar det faktisk laaaang tid....
Nå er det oppussingsprogram på TV. Kanskje man kan få noe tips til nye gardiner eller noe... Og vi skal kose oss med vafler.
Klem fra mneg i hi....