Tøffeste uka i mitt liv.

Ja da skal jeg skrive litt her igjen. Vet det er mange som er innom her og som sikkert nå tror jeg har lagt bloggen på hylla. Vel, har hatt ferie og uante sykdosmspauser. Prøvde oss på litt camping et par uker, hadde ikke så mye bra vær. Fikk forteltet fullt av vann en dag vi satt og spiste frokost. DET VAR IKKE MYE GØY. Ble en del arbeid av det ja.... Mye bløtt kan man si både folk og klær, og alt som lå som gulv i teltet. Men men vi kom oss gjennom det også. Skal sies at disse kurene har begynt å ta på kreftene for alvor. Jeg er konstant sliten, og har vært mye survete og grinete. Men det hører vel med.
Mandag denne uka hadde jeg oppstart på ny cellegift. Det gikk bra, kjenner en del muskel og leddsmerter nå, men har ikke reagert så mye mer enn det. Hadde oppstart på Herceptin tirsdag. Det er et hormonpreparat som er rettet inn mot mine kreftceller, og er i utgangspunktet noe man ikke blir syk av. Men jeg ble syk, veldig syk.Så syk at jeg trodde jeg skulle bli borte for godt. Var helt forferdelig, og jeg øensker ikke min værste fiende en sånn opplevelse. Fikk en intens hodepine, kjentes som om hodet skulle ekslplodere, pluss at jeg kastet opp hele tiden. Tålte ikke snu på hodet før jeg måtte spy. Jeg holdt ikke på noe væske eller medisiner, alt kom i retur med en gang. Etter en telefon til Radiumen anbefalte de Kurt (min kjære mann som prøvde alt for å hjelpe meg) å få lagt meg inn på sykehuset på Gjøvik for å få i meg væske da de var redd for en dehydrering. Og der var jeg til i går. Ble i tillegg lagt i isolasjon pga diarè. Var redd jeg hadde fått noe som kunne smitte de andre med dårlig immunforsvar som også var innlagt.
Kom hjem i går. Jeg er ikke i form og har hatt lyst til å gi opp mange ganger nå. Kroppen er totalt utslitt og jeg vet ikke helt hvor jeg skal hente krefter. Må ta tiden til hjelp og prøve ta mest hensyn til meg selv, men det er ikke lett. Jeg er glad ungene kan være i barnehagen og på SFO, det hjelper på litt å slippe å megle hele dagen. For her er søskenkjærligehten i full blomst. : p
Så sånn er ståa per i dag. Jeg er utslitt og survete, men bilder av puppen viser at kurene har hatt en flott effekt. De ser a det er sykelige celleforandringer inni der men det er ikke lenger noe som er så stort at det er målbart. Og da de fant den på Hamar målte svulsten 6,5 cm. Da jeg begynte behandlingen på Radiumen målte puppen utvendig 11 cm, nå er den nede i 6cm og den friske puppen måler 5 cm så da må vi rope HURRA for resultatene. Så får heller kreftene komme etterhvert. Har blitt fortalt at de 4 første kurene er lettere enn de 4 siste. Men nå er det bare 3 igjen, og jeg teller nå nedover pg ser frem mot siste runde.
Nå skal jeg prøve å spise litt. Blir små måltider om dagen, orker ikke så mye om gangen.
Vi blogges.