tirsdag 7. september 2010

Jommen sa jeg smør....

Og da bloggen om at alt gikk over all forventning hadde lagret seg og var et faktum, gikk det noen dager så ble det ny sykehusinnleggelse. Jommen sa jeg smør. Joda denne gangen var det feber som slo meg ut, og da står det i alle papirer at da skal man kontakte lokalsykehus. Ble lagt inn med det de kaller neutropen feber. Det vil si, kort fortalt at de hvite blodlegemene i blodet, som er vårt immunforsvar, ligger på et så lavt nivå at man får en infeksjon. Feberen er da et tegn på denne infeksjonen. Det blit tatt masse blodprøver også setter man i gang antibiotika behandling som om at man har en blodforgiftning. Så da ble det nok et opphold på 1E. Er jo 4 uker siden sist, men traff igjen mange som kjente meg igjen, som jeg nå har blitt enda bedre kjent med. Reserverte et rom jeg da om et par uker siden jeg nå skal ha ny kur på mandag, greit å være forberedt liksom (neida....)
Fikk store problemer med munssår denne gangen og sleit med å få i meg både vått og tørt, veldig greit å få noen dager i senga også få hjelp, og intravenøst. Vap`en min har blitt min beste venn. Godt å slippe venefloner...Og der blir jeg godt stelt med. Så da ble det nok en liten husmorferie på mor. De fleste ville vel valgt et Spa, men greit på sykehuset også. Og når man i tillegg isoleres blir det stille og rolig, tv for seg selv, bare å trekke i snora så kommer de med både mat og drikke, ikke noe klesvask, ikke noe oppvask. Så jeg benyttet anledningen til å sove og slappe av masse.
Men det er godt å komme hjem igjen også. Godt å se mann og barn igjen, og sove i senga si ikke minst.... Det var fantastisk. Så nå er det bare å lade opp til nest siste kur på mandag. Tenk det, snart ferdig!!!!!! 5 okt er siste runde med cellegift, og jeg må si jeg gleder meg VELDIG til det. Da er det værste gjort håper jeg.
Så da prøver vi å kose oss litt med kino og noen besøk og diverse denne uka, også skal jeg ta det litt mer med ro neste gang selv om jeg føler meg i form. Jeg lærte av forrige runde, en kan ikke tro at en plutselig er supermann selv om man føler seg i form etter kur.... Gjorde en bommert der ja.
Og nok en gang har jeg blitt fortalt om både den ene og andre som leser bloggen min, og jeg ser at jeg har ingen anelse om hvor mange som er innom her, og hvem dere er, men jeg setter pris på alle varme tanker og all forbønn som jeg vet er der ute.
En stor takk til dere alle, og en stor klem!!! = )

4 kommentarer:

  1. Du er tøff, Anne-Gro. Men det har du jo alltid vært!:) Tenker på deg!

    SvarSlett
  2. Ja, opp og ned går det i hvert fall!
    Men nå når vi veit hvor mye vørterøl du har fått for tykt og glansfullt hår, gleder vi oss veldig til å se deg fk helg! Blir det rødt el svart ? kommer krøllene nå ?
    Hele slekta er glad for at det bare er 2 kurer igjen av dette slaget ! Så blir det 30-årsfeiring :) klem fra mamma :)

    SvarSlett
  3. Ja, jommenimeg... nå er du snart 30! Ønsker du deg egentlig???

    Synes det var bra du fikk være litt på sykehuset jeg. Roe'n helt ned! Håper du fortsetter å huske at du har LOV til å ta det rolig!

    God klem

    SvarSlett
  4. Tenker masse på deg, Anne-Gro!
    Klem fra Livo

    SvarSlett