Stigende form...

Ja formen er bedre etter at jeg endelig fikk penicillin som hjalp på. I dag har jeg hatt besøk av ei som er fra Kenya, og det er så deilig å sitte å skravle med noen som forstår hva Kenya er og hvordan det er der... også få skravla litt Swahili, det hjelper alltid på humøret. Også har jeg gått meg en lang tur. Det er vondt å kjenne på hvor dårlig formen er, men jeg prøver å pushe meg kvartal for kvartal, så bør det vel bli bedre etterhvert. Får update Ipoden min litt så blir det vel enda mere gøy når jeg har litt musikk på ørene.... Ellers nynner vi på "Haba haba" sangen som var med i MGP på lørdag. Og skal Kenya noen gang være med i den store finalen må det bli med den låten. Gamle minner strømmet tilbake til en slik fengende låt som hadde et enkelt budskap: Se stort på de små øyeblikkene i livet!
I mårra skal jeg til tannlegen og gruer meg verre til det. Snodig når man har vært gjennom så mye...., men tannlegeskrekken, den sitter fortsatt der!
Ellers har jeg ordna meg med en gruppe i den nye klassen min, og gleder meg til å komme i gang med skolen igjen, og tror det siste året med 08 Deltid kan bli bra, selv om det er rart og aldri mer skulle gå sammen med 07 Deltid. Uansett, ferdig skal jeg bli, og jeg kommer til å bli en sykepleier med et annet utgnagspunkt for å forstå pasienter både i den ene og andre situasjonen...
Nå er det brownies og kaffe....
Talas!!