fredag 30. april 2010

10 Dager.

Ja da har det gått 10 dager. For 10 dager siden tok plutselig livet en annen retning.... Jeg fikk en beintøff jobb med å ringe familie og venner og fortelle at dagen hadde tatt en annen vending enn det man hadde håpet på.
Fra å ha hatt en brystinfeksjon i 3 mnd ble jeg plutselig alvorlig syk og enda en kreftpasient ble notert i registeret.
Hva har skjedd disse 10 dagene??
Jo jeg har kommet nærmere familien, vi har fått et annet perspektiv på hva som betyr noe.
Jeg kan sitte å beundre Martin i 10 minutter når han løper rundt i stua og slår på en ballong, og nyte smilet om munnen hans når han treffer gang på gang. Hvor han plutselig ser på meg å sier "Se mamma, jeg er flink jeg!".
Det slår meg når jeg sitter ved siden av Henriette når hun leser og regner hvor flink hun er. Og hvor smart en 6 åring kan være. Det gjør meg både stolt og glad, og jeg kjenner igjen at ungene alene er verdt denne kampen jeg har foran meg.
Samtidig som hverdagen er full av tøffe inntrykk blir også ekteskapet sterkere av dette. Det vi kanskje har diskutert før, eller vært uenig om blir ikke så viktig lengre, nå handler det om å gi hverandre styrke og gode ord!
Jeg har vært innom to arbeidsplasser i løpet av disse 10 dagene, og jeg kommer til å savne både avdelingene og alle menneskene der. Jeg trives så godt, og har så mye å komme tilbake til. Der jobber det så flotte mennesker som i en travel hverdag også er flinke til å ta vare på hverandre som kollegaer.
I løpet av disse 10 dagene har jeg fått blomster, telefoner, meldinger, kaffe, besøk,og mange gode ord som jeg tar med meg videre. Jeg har blitt kjent med nye mennesker som allerede betyr mye for meg. Jeg har lært å "blogge", og setter stor pris på kommentarer og hilsner (fint om dere skriver hvem dere er. Er ikke alle jeg ser navnet på. Hyggelig å vite hvem som skriver).
Det har bare gått 10 dager, noen kan si de har gått fort, andre sakte. For meg gjelder begge. På en måte kjennes det ut som et halvt år, men på en måte har det bare gått 10 dager. Det viktigste jeg kanskje har lært disse 10 dagene er å ta en av gangen. Bekymringer for morgendagen prøver jeg å vente med til i mårra. 10 dager er ikke lenge, men jeg er 10 dager nærmere målet.
Klem Anne-Gro

4 kommentarer:

  1. Kjære Anne Gro!

    Jeg har tenkt MASSE på deg de siste dagene og kommer til å ha deg mye i tankene i morgen. Jeg synes du har skrevet så fint her i bloggen og du klarer å se positive ting i en kjempe tøff tid.
    Du betyr mye for Kaja, du er nesten som en tante for henne. Forrige helg når vi var i Oslo, gikk vi forbi en cafe med brownies. Jeg spurte Kaja om hun ville ha, hun takket pent nei, for de så ikke like gode ut som Anne Gro sine =0)
    Bare ring meg eller send ei melding, når dere er i Oslo, hvis det er noe jeg kan hjelpe med. Vil Henriette være med hit, er hun alltid velkommen til det, hvis jeg har fri.
    Stor klem til deg, fra Stine.

    SvarSlett
  2. Lykke til! Tenker på deg.

    Klem Merethe

    SvarSlett
  3. Lykke til i morgen og med alt som venter deg nå, Anne Gro! Du er i tankene mine nesten hele tiden! Enda en god klem fra Hilde (TS)

    SvarSlett
  4. Lykke til. Oppdaget bloggen i dag. Pole sana!! Skal huske på deg.

    SvarSlett