Kul i brystet
En kul i brystet kan godt være tegn på godartede tilstander som væskefylte hulrom eller godartede cyster, men det kan også være tegn på brystkreft. Derfor kan det ikke understrekes nok, at enhver forandring, som ikke har en åpenbar, annen forklaring, raskt bør undersøkes av lege med tanke på brystkreft. Legen vil undersøke deg, og dersom hun synes det er nødvendig, bestille rask time til mammografi. Det gjøres som regel en såkalt "trippeldiagnostikk" som innebærer å kjenne på kulen, gjøre radiologiske undersøkelser (mammografi/ultralyd/MR) og ta en prøve av selve svulsten.
Les hva brystkreftekspertene sier om kuler og andre funn i brystet
Smerter i brystet
Brystkreft kjennetegnes sjelden av smerter. Unntak kan være brystkreftsvulster som vokser raskt.Smerter eller følelse av spreng i brystene rett før menstruasjon er vanlig og sjelden et tegn på brystkreft.
Væsking fra brystvorten
Væsking fra brystvortene er oftere et tegn på en godartet tilstand enn på brystkreft. Væsken kan være klar eller gul, melkeaktig, brun, gulgrønn eller tydelig blodtilblandet. Noen medikamenter kan også forårsake væsking fra brystvortene.
Det er ganske vanlig at middelaldrende kvinner har litt væsking fra brystvortene. Denne kan ha flere farger og konsistenser, og er som regel ufarlig. Men i noen få tilfeller kan væskingen skyldes en ondartet svulst. Derfor bør det gjøres en skikkelig undersøkelse hos legen for å utelukke dette.
Væske fra brystet på grunn av en ondartet svulst er nesten alltid blodtilblandet. Dersom det blir påvist blod, skal det alltid gjøres full trippeldiagnostikk. Selv ved blodig sekresjon er det bare i rundt 5 % av tilfellene at man finner at dette skyldes en ondartet tilstand.
Under amming, særlig i starten, er det ikke uvanlig med striper av blod i melken. Dette er ufarlig og trenger ingen spesiell undersøkelse.
Forandringer i brystets fasong eller i huden
Ved brystkreft hender det at brystet endrer kontur, eller at det oppstår søkk i huden. Dette oppdager man best ved å se seg i speilet med armene hevet over hodet.
Brystkreft kan også forårsake appelsinskallaktig hudoverflate, at brystvorten plutselig trekkes inn eller peker i en annen retning. Medfødt inndratt brystvorte er derimot helt normalt. Sår på huden på brystet som ikke vil gro, eller eksemforandringer på eller rundt brystvorten, bør du alltid få undersøkt av lege.
Utbredelse
I 2008 ble 2774 kvinner rammet av brystkreft.
Risikoen øker med alder, ca 80 % av de som rammes er over 50 år.
Risikoen for brystkreft er svært liten for unge kvinner. Men oppdager du en kul eller et annet symptom, skal du alltid undersøkes av lege.
Faktorer som kan øke risiko:
- tidlig første menstruasjon og sen overgangsalder, altså et høyt antall menstruasjonsperiode
- å ikke føde barn
- å føde barn først etter fylte 35 år
- overvekt, særlig kombinert med stor høyde
- alkohol, risikoen øker med inntak
- tidligere strålebehandling mot brystkjertelen
- langvarig bruk av østrogentilskudd i forbindelse med overgangsalder
Faktorer som kan redusere risiko:
- å føde sine første barn før fylte 25 år
- å føde flere barn
- å amme
- sunt kosthold
- regelmessig mosjon
Spørsmål om arvelighet
Drøyt 5 % av brystkrefttilfeller er arvelige. Mistanke om arvelig disposisjon oppstår dersom det i en familie finnes:
- to søstre eller mor-datter med brystkreft før fylte 50 år
- flere tilfeller av brystkreft i slekten
- både bryst og eggstokk-kreft i slekten
NB! En mann kan overføre arvelig disposisjon uten selv å bli syk.
Dersom det i en familie er mistanke om arvelig brystkreft, eller genfeil er påvist hos en kvinne med brystkreft, gis det tilbud om oppfølging og eventuell testing ved genetiske avdelinger. Genetiske avdelinger finnes ved landets universitetssykehus.
Behandling
Behandling av brystkreft vurderes ut i fra svulstens s tørrelse og kreftcellenes egenskaper og om kreftcellene har spredd seg til nærliggende lymfeknuter. Kvinnens alder og almenntilstand spiller også inn. Operasjon og strålebehandling benyttes i nesten alle tilfeller. Andre behandlingsmetoder, som cellegift, antihormonbehandling og immunterapi vurderes som nevnt over.
www.Kreftforeningen.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar