mandag 10. mai 2010

29,5 år i dag.

Ja, hva kan man si... I dag er jeg 29,5 år. Feiret med litt middag i dag. De siste dagene har vært tøffe. Ble forespeilet av de på Radiumen at dag nummer to kom til bli den værste, og det kan jeg si at den var. I går føltes det som om noe stort og tungt hadde kjørt over meg flere ganger. Men i dag er formen oppadgående så da gleder jeg meg over det!! De ringta faktisk fra Radiumen i dag og lurte på hvordan det stod til... du det kaller jeg omsorg!! Også planla vi videre forløp i forhold til timer der inne. Men jeg føler meg så ivaretatt på alle mulige måter. Jeg er bare en av mange, men samtidig betyr jeg såpass at de ringer til meg for å spørre hvordan jeg har det. Det imponerte meg skikkelig.
Hadde vel aldri forestilt meg at jeg skulle sitte her på 29,5 års dagen min med cellegift innabords, og en diger svulst i puppen. For den er diger, den har blitt større siden vi var på Hamar, derfor er det godt å tenke på at den nå er på retur.
Er en del kvalm, og sliter med å få i meg mat, men det plager meg like mye at jeg er så tørr i munnen. Skyller og renser og gurgler, men tunga sitter fast i gummen som sandpapir. Fått tak i xerodent i dag, men den kan jeg bar ta to om dagen av = (
Men men, Kurt hadde fått beskjed av damen på apoteket om at det var ikke bar å overskride døgndosen. Så får høre på henne da.
Kjenner etter hver dag når jeg våkner om håret har løsnet, men det sitter fortsatt på (Heldigvis). Uansett hvor mye jeg prøver å forberede meg på at det skal bli borte, er jeg nok ikke forberedt på at det kommer til å skje. Så strategien er å at en dag av gangen, og ta med seg det som er positivt fra dag til dag og leve på det.
Vet ikke hvor mye jeg har skrevet om videre forløp, så i fare for å gjenta meg selv, skriver jeg det igjen. Skal ha 8 cellegiftkurer, de 4 første er FEC kurer. De 4 neste vil bli av en annen type cellegift, pluss ett medikament de kaller Herceptin. Min svulst er basert på Herceptinreseptorer, derfor får jeg det medikanmentet intravenøst. Den skal jeg ha 17 kurer av, det vil si ett år med intravenøst 3 hver uke. Men dette er et medikament ikke cellegift. Det er positive resultater i tilknytning til dette stoffet, derfor får man det i så lang tid, slik at de skal være sikre på at kreftcellene er helt ute av kroppen. Etter de 8 kurene med cellegift blir det en operasjon der de fjerner hele puppen min. Ser de at svulsten er liten nok før de 8 kurene er over tar de operasjonen før, men det er noe vi må ta som bonus. I etterkant av operasjon blir det strålebehandling. Sånn tidsmessig er jeg nå på nyåret. Da skal jag ha 25 strålebehandlinger på 5 uker. Så da tar jeg inn på pasienthotellet og blir byfrøken for en stund, eller urban totning om du vil. Så dere som bor i byen, vær forberedt på besøk!! Også med tid og stunder lager de en ny pupp til meg. Så det er et langt løp, som jeg må gå. Men det er mye positivt som ligger å venter på meg så dette må jeg bare klare. Men det er skummelt å tenke så langt fram for da virker det så fjernt, så jeg tar en dag av gangen, og gleder meg over små positive gleder i hverdagen.
Takker for all støtte, omtanke og forbønn. Det hjelper!!
Klem til alle!!

6 kommentarer:

  1. Hei Anne Gro....jeg fikk høre at du hadde fått kreft i dag...jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men tenker på deg, og vet du kommer til å klare det her, selv om det er tøft...Har ei på jobben som har vært igjennom det, og det har gått fint..Ønsker deg lykke til med alt...
    fra camilla Taugland

    SvarSlett
  2. Hei
    tenker masse på deg og ber for deg og familien!
    Dette var ei langvarig behandling,men du får leite fram den sterkeste Anne Gro du har i deg og kjempe videre visst ting blir tøft!
    Skulle ønske du fekk sleppe dette ! Lykke til med behandlingen og alle dagane som ligg foran deg! Stor Klem!
    Marie Taranger Gilje

    SvarSlett
  3. Fin-fin oppdatering! Dette kommer til å ta tid ja, du får ta det som et litt anderledes folkehøgskole år, -late som du går ekstremsportlinje eller no'. :)

    Synes du er tøff jeg. Tror du forresten kommer til å se ganske kul ut med blank skalle. :)

    Klem fra fru Gihlemoen

    SvarSlett
  4. Hei igjen Anne-Gro. Jeg er imponert over deg! Tenker mye på deg. Sender deg varme og friske tanker slik at du får litt eksra hjelp i de tunge stundene. Jeg er enig med deg at de er supre mennesker på RH. Det er godt med litt varme og omtanke i en sånn situasjon. Klem fra Turid i Valdres.

    SvarSlett
  5. Anne Gro, jeg synes du er utrolig tøff! Din positive innstilling og dine kunnskaper er nok en veldig bra fordel når det gjelder å holde hodet kaldt og følelsene i sjakk så langt det går.
    Jeg ønsker deg alt hell og og all lykke på veien, og styrke videre i behandlingen! Ta en dag av gangen og nyt de gode øyeblikkene. De andre blir fort glemt når alt kommer til alt :)
    Du er en veldig bra dame, og jeg synes det er godt å høre at du blir så godt tatt vare på! Så får vi andre sende over god energi og følge med!
    Klemmer fra Solbjørg :)

    SvarSlett
  6. Kine Elise Sæther14. mai 2010 kl. 01:57

    Hei Anne-Gro!
    Godt å høre så mye positivt allerede!
    Som jeg har sagt tidligere..... Dette fikser du så bra!! Du er ei sterk og bestemt dame som ikke lar deg knekke av dette!!
    Tenker masse på deg og dine.!! Sender over flere positive og varme tanker!!! :) :)
    Ta fortsatt vare på deg selv, å..fortsett å ha den innstillingen du har!
    Heier på deg!!! :)
    Ha en fin helg som best du kan, samme med 17mai feiringen!!
    Klemmer fra Kine :)

    SvarSlett