Til ettertanke...

Ja så har vi igjen mistet noen igjen i krigen mot Taliban. Og denne gangen sitter jeg å ser det å gråter, for på et vis føler man seg så plutselig nær. Jeg har gode venner som har mistet noen som stod de veldig nær,og kan fortsatt kjenne på følelsene ved å stå ved siden av og føle seg hjelpeløs. Etter å ha fått en kreftdiagnose har man og på en måte stått litt med det ene beinet i grava. Med det mener jeg at ved å få beskjed om at man har kreft, og legen som sitter foran deg da ved første møte ikke kan svare hverken ja eller nei på om dette er noe man kan dø av, fører til at man gjør seg mange tanker om det å miste noen man er glad i.
Samtidig er den ene soldaten fra Toten og vi vet hvem som er hans venner og hvor vondt det er å stå der ved siden av de som har mistet. Og min gode venn fra Videregående er for tiden feltprest i Afghanistan. Han fortalte meg at han skulle dit da jeg jeg ringte han og fortalte at jeg var syk. Så på mnge måter sitter jeg og føler at Afghanistan har kommet nær, og jeg kjenner på en del vonde følelser i forhold til disse som er gått bort, og de som sitter igjen med et stort sår, og et stort tap. Og mange av tankene mine går og til han som jeg er glad i som nå står der nede og skal gi trøst og gode ord til de som mistet vennene sine. Dette ene og alene fordi noen duster vil at Taliban skal bestemme i landet, ut med demokrati og inn med Bin laden. Hva er det for noe da??
En får et inntrykk av hvor skjørt livet faktisk er.

Når det gjelder meg er jeg sånn nogenlunde i form igjen. Kur nr 3 har tatt på, selv om jeg fikk en del medisiner som har hjulpet noe på kvalmen. En merker at kroppen er sliten, og det tar lengre tid før en kommer seg. Men samtidig som jeg har skrevet, meg og mitt blir så ubetydelig når noen blir brutalt drept på den måten. Jeg har jo fått beskjed om at jeg skal bli frisk av dette. Det er vel det som holder meg oppe stort sett, at dette skal gå over og jeg skal bli bra. Bare jeg blir ferdig med disse kurene jeg så skal jeg være glad.
Jeg prøver å nyte sommeren med grillmat og god frukt og sol. Tåler varmen dårlig, men sniker meg til noen solstråler dann og wann. Men blir mst kos under parasollen. Nå lader jeg opp til ny kur om 14 dager, så prøver vi å ta en ferietur etterhvert. Det trenger vi alle både store og små, komme bort og gjøre andre ting.
= o)