Nest siste runde nå.....

Ja da sitter jeg her med munnen full av sugetabletter som skal stimulere spyttkjertler og forhindre tørr munn, de legemidlene er oppskrytt. Ikke smaker de særlig godt, og om jeg blir mindre tørr i munnen.... neppe.... Prøver nå å være i forkant slik at jeg slipper den opplevelsen jeg hadde sist med munnen full av munnsår. Så får vi se om denne "være i forkant" strategi funker. Formen er egentlig ganske rævva akkurat nå. Det verker i muskler og ledd på steder jeg ikke visste jeg hadde det. I tillegg har jeg noen tak i ryggen som kan minne om rier, dette fordi jeg har fått en sprøyte som skal stimulere beinmargen til produksjon av mere blodceller, slik at jeg skal slippe feber denne gangen. Og når beinmargen plutselig får beskjed om å jobbe litt ekstra kjennes det ut som rier i korsrygg og i bekkenet. Men nå er det nest siste gang. For hver dag som går er jeg nærmere en siste gang med disse bivirkningene som man blir trøtt og sliten av. Operasjonen blir en 29 okt. Så nå går det fortere enn jeg hadde forutsett. Deretter tar det 6 uker før jeg begynner med stråleterapi.
Men først må jeg komme gjennom helga og prøve å komme meg sånn nogenlunde på beina igjen i løpet av neste uke. Og når spyttkjertlene er stimulert tilstrekkelig og munnen ikke er så tørr, og alt smaker litt bedre, ja da blir det Fårikål... = o)
God helg!! Klems.

Jommen sa jeg smør....

Og da bloggen om at alt gikk over all forventning hadde lagret seg og var et faktum, gikk det noen dager så ble det ny sykehusinnleggelse. Jommen sa jeg smør. Joda denne gangen var det feber som slo meg ut, og da står det i alle papirer at da skal man kontakte lokalsykehus. Ble lagt inn med det de kaller neutropen feber. Det vil si, kort fortalt at de hvite blodlegemene i blodet, som er vårt immunforsvar, ligger på et så lavt nivå at man får en infeksjon. Feberen er da et tegn på denne infeksjonen. Det blit tatt masse blodprøver også setter man i gang antibiotika behandling som om at man har en blodforgiftning. Så da ble det nok et opphold på 1E. Er jo 4 uker siden sist, men traff igjen mange som kjente meg igjen, som jeg nå har blitt enda bedre kjent med. Reserverte et rom jeg da om et par uker siden jeg nå skal ha ny kur på mandag, greit å være forberedt liksom (neida....)
Fikk store problemer med munssår denne gangen og sleit med å få i meg både vått og tørt, veldig greit å få noen dager i senga også få hjelp, og intravenøst. Vap`en min har blitt min beste venn. Godt å slippe venefloner...Og der blir jeg godt stelt med. Så da ble det nok en liten husmorferie på mor. De fleste ville vel valgt et Spa, men greit på sykehuset også. Og når man i tillegg isoleres blir det stille og rolig, tv for seg selv, bare å trekke i snora så kommer de med både mat og drikke, ikke noe klesvask, ikke noe oppvask. Så jeg benyttet anledningen til å sove og slappe av masse.
Men det er godt å komme hjem igjen også. Godt å se mann og barn igjen, og sove i senga si ikke minst.... Det var fantastisk. Så nå er det bare å lade opp til nest siste kur på mandag. Tenk det, snart ferdig!!!!!! 5 okt er siste runde med cellegift, og jeg må si jeg gleder meg VELDIG til det. Da er det værste gjort håper jeg.
Så da prøver vi å kose oss litt med kino og noen besøk og diverse denne uka, også skal jeg ta det litt mer med ro neste gang selv om jeg føler meg i form. Jeg lærte av forrige runde, en kan ikke tro at en plutselig er supermann selv om man føler seg i form etter kur.... Gjorde en bommert der ja.
Og nok en gang har jeg blitt fortalt om både den ene og andre som leser bloggen min, og jeg ser at jeg har ingen anelse om hvor mange som er innom her, og hvem dere er, men jeg setter pris på alle varme tanker og all forbønn som jeg vet er der ute.
En stor takk til dere alle, og en stor klem!!! = )

Over all forventning.....

Ja i dag er det torsdag, jeg fikk kur mandag. Nå er det bare to igjen... tenk det!! Og denne gangen gikk alt så mye bedre. Vi var rimelig spente da vi dro innover på mandag. Men ingen kvlame, ingen hodevondt, ikke noe oppkast. I dag kjenner jeg det i muskler og ledd, men det går over med litt smertestillende. Litt sliten og støl, men jeg er ikke kvalm og jeg holder på maten. Tørre slimhinner i munnen gir ikke helt den store matlysten, men jeg er fornøyd fordi jeg føler meg i fin form. Vanligvis har de dagene etter kur vært pyton, men denne gangen har alt gått som smurt, og da er hverdagen så mye lettere å takle. Takker for alle som ber for meg, og tenker på meg. Det rører og varmer. Har ikke så mye mer å skrive om akkurat nå. Jeg ville bare skrive til dere som er innom her at denne gangen gikk alt mye bedre, og jeg føler meg i fin form, ikke i topp form, men i fin form!!
Klem fra meg!!

Bedre form.

Det er godt å kjenne på at formen er stigende om dagen. Blr fort sliten og tar ting litt pø-om-pø, eller pole pole som vi ville ha sagt det på Swahili.I går ringte jeg sydama og hun kunne brodere Nannestaddrakt til meg og ha den ferdig føre jul. Så da er det bare å bestille en eske med stoff og tråd så er det i gang med bunad.(Har satt mamma på saken...) Mulig den er ferdig til våren, og som jeg gleder meg til det. Godt en har bursdag (jubileum denne gang...) og at det er jul slik at en kan ønske seg diverse stæsj man trenger i tillegg til stoffet. Gleder meg sykt til den er ferdig og jeg kan bruke den.
Men som sagt det er godt å kjenne på at formen er stigende og at humøret også er bedre. Sksal være ærlig å si at det tar på det mentale også å bli i så dårlig form som jeg har vært siste uka. Ikke alltid like lett å holde motivasjonen oppe da nei... Men når formen er bra er ogå humøret og smilet på plass. Er fredag 13 i dag, men jeg har hatt en fin fredag og skal kose meg i helga.
Ønsker dere en fin helg.

Tøffeste uka i mitt liv.

Ja da skal jeg skrive litt her igjen. Vet det er mange som er innom her og som sikkert nå tror jeg har lagt bloggen på hylla. Vel, har hatt ferie og uante sykdosmspauser. Prøvde oss på litt camping et par uker, hadde ikke så mye bra vær. Fikk forteltet fullt av vann en dag vi satt og spiste frokost. DET VAR IKKE MYE GØY. Ble en del arbeid av det ja.... Mye bløtt kan man si både folk og klær, og alt som lå som gulv i teltet. Men men vi kom oss gjennom det også. Skal sies at disse kurene har begynt å ta på kreftene for alvor. Jeg er konstant sliten, og har vært mye survete og grinete. Men det hører vel med.
Mandag denne uka hadde jeg oppstart på ny cellegift. Det gikk bra, kjenner en del muskel og leddsmerter nå, men har ikke reagert så mye mer enn det. Hadde oppstart på Herceptin tirsdag. Det er et hormonpreparat som er rettet inn mot mine kreftceller, og er i utgangspunktet noe man ikke blir syk av. Men jeg ble syk, veldig syk.Så syk at jeg trodde jeg skulle bli borte for godt. Var helt forferdelig, og jeg øensker ikke min værste fiende en sånn opplevelse. Fikk en intens hodepine, kjentes som om hodet skulle ekslplodere, pluss at jeg kastet opp hele tiden. Tålte ikke snu på hodet før jeg måtte spy. Jeg holdt ikke på noe væske eller medisiner, alt kom i retur med en gang. Etter en telefon til Radiumen anbefalte de Kurt (min kjære mann som prøvde alt for å hjelpe meg) å få lagt meg inn på sykehuset på Gjøvik for å få i meg væske da de var redd for en dehydrering. Og der var jeg til i går. Ble i tillegg lagt i isolasjon pga diarè. Var redd jeg hadde fått noe som kunne smitte de andre med dårlig immunforsvar som også var innlagt.
Kom hjem i går. Jeg er ikke i form og har hatt lyst til å gi opp mange ganger nå. Kroppen er totalt utslitt og jeg vet ikke helt hvor jeg skal hente krefter. Må ta tiden til hjelp og prøve ta mest hensyn til meg selv, men det er ikke lett. Jeg er glad ungene kan være i barnehagen og på SFO, det hjelper på litt å slippe å megle hele dagen. For her er søskenkjærligehten i full blomst. : p
Så sånn er ståa per i dag. Jeg er utslitt og survete, men bilder av puppen viser at kurene har hatt en flott effekt. De ser a det er sykelige celleforandringer inni der men det er ikke lenger noe som er så stort at det er målbart. Og da de fant den på Hamar målte svulsten 6,5 cm. Da jeg begynte behandlingen på Radiumen målte puppen utvendig 11 cm, nå er den nede i 6cm og den friske puppen måler 5 cm så da må vi rope HURRA for resultatene. Så får heller kreftene komme etterhvert. Har blitt fortalt at de 4 første kurene er lettere enn de 4 siste. Men nå er det bare 3 igjen, og jeg teller nå nedover pg ser frem mot siste runde.
Nå skal jeg prøve å spise litt. Blir små måltider om dagen, orker ikke så mye om gangen.
Vi blogges.

Positiv retning!!

Ja, fikk kur nr 4 i går og er halvveis i dette cellegift-marerrittet. Nå har jeg fått siste kur som gir kvalme, skal over på en annen type neste gang som gir muskel og ledd smerter, heller det spør du meg... Og da de målte svulsten utvendig på puppen i går har den minsket med 3 cm i begge retninger, både tvers over og ovenfra og ned. Og det er bra, og det er bare på 3 uker, så her smiler vi uansett hvor kvalm vi er.
Ellers har søstra mi, min kjære 15 år gamle lillesøster har da lest Twilight bøkene, og har nå satt meg på den samme ideen. Vi hadde film maraton i helga for at jeg skulle kunne bli med henne på kino å se film nr tre, måtte jeg jo se nr 1 og 2 også. Og jada ble nok litt fenget. For de som ikke vet hav dette handler om dreier det seg om ei jente som flytter ny til et sted der forelsker hun seg i Edward som er vampyr og erkerival til Bellas (son jenta heter) gode venn Jacob som er varulv. Og valget vil jo stå mellom disse to, og det er det svaret vi venter på enda. Ser ikke problemet hun bør velge Jacob som er varulv, da kan hun fortsette å leve det livet hun lever nå og fortsatt eksistere av kjøtt og blod. velger hun Edward da blir hun vampyr, og livet vil stå på stedet hvil. Og dessuten er Jacob som er varulv mye kjekkere. Nok om det, jeg har fått noe annet å tenke på og det er bra!! Er i nogenlunde slag og gleder meg til ferien sammen med Martin, han spør hver dag når vi skal avgårde så han er klar. Må bli litt bedre og pakke så er jeg klar også. Ønsker dere alle en fortsatt god sommer så lar jeg nok høre fra meg etterhvert.STOR Sommerklem til alle mine tilhengere.

Snart halvveis....

Ja da er jeg inne i den beste uka, siste uke før ny kur. Og jeg prøver å lage meg noen høydepunkter mellom hver kur, må ha noe å glede meg til mellom hver nedtur. Vi har vært på Røros i helga. Fant ut at vi skulle passe på å ta en tur mens mamma og pappa har ungene. Har jo vanligvis god hjelp med barna den uka jeg er dårlig, men nå hadde vi barnepass når formen var grei, så vi dro på helgetur, bare jeg og Kurt. Hadde flott vær og kosa oss masse med historie og kultur og en god dose shopping. = o)
Denne uken er det tapas kveld og Urbane Totninger osm står på tapetet. Også er det ny kur neste mandag, og da er jeg allerede halvveis. Det er en milepel, og det er godt å tenke på at jeg alt er halvveis. Gleder meg veldig til siste kur, og selv om tida går sakte går den også ganske fort når man planlegger tre og tre uker. Og etter at den værste uka igjen er over, prøver vi å ta oss en ferietur. Det skal bli både godt og koslig. En må ha noe nytt å se frem til mellom slagene har jeg funnet ut, da blir det lettere å holde motet oppe, og hverdagen får sine lyspunkt, også glemmer man litt den vonde uka da alt er pyton. Fikk hele Sex og Singelliv serien av søstrene mine som en "Nå-er-du-halvveis-gave". Flotte søstre jeg har, og som jeg setter stor pris på og er glad i. Det er så gøy nå for selv om vi er 29, 26, 19 og 15, så har vi så mye til felles og vi nyter å være i hverandres selskap. Vi fungerer mer som en spleiset gjeng, enn to og to som leker og sloss med hverandre. Søskenkjærligehten har fått en annen betydning.
= o) Nå skal det ryddes og vaskes litt...