Liten oppdatering...

Ja da har jeg vært å tappet. Det var kort grei prosess, lang nål inn i huden der det var væskeansamling, også dro legen ut ca 30 ml med sårvæske. Det var ikke vondt, og hjalp på smertene jeg hadde under armen og bakover mot ryggen. Så får vi se om det blir flere turer til Hamar.
Traff igjen sykepleieren som var tilstedet da jeg fikk påvist kreft i April. Hun klemte meg og synes det var så koslig å se meg igjen. Hun husket godt dagen jeg hadde vært der og hadde tenkt masse på meg i sommer. Ble veldig glad for å se at jeg hadde det bra, og at dette med meg gikk bra. Da de oppdaget dette i April visste de ikke omfanget av det, så de hadde pratet på meg, og oss flere ganger og lurt på hvordan det hadde gått. Fikk nr til hennes telefon og skulle bare ringe om det var noe, slik at jeg slapp inn til Oslo for ting de kunne hjlpe meg med på Hamar. Det er service det.
Fortsatt god helg, i mårra skal jeg teste gåstaver, og få litt sving på armen.
Klems = )

Ja, da er vel mye gjort så langt....

Så var operasjonen over. Her sitter jeg da med litt vondt her og der, og en pupp mindre. Har mest vondt under armen. Skal til sykehuset på Hamar å tappe ut en del væske i mårra. Har hopet seg opp en del væske der lymfeknutene har vært, kroppen vet vel ikke helt hvor den skal gjøre av all denne væsken som nå blir til overs. Var visst vanlig å tappe både to og tre ganger. En fantastisk sykepleier på Radiumen prøvde å få meg inn både her og der slik at jeg skulle slippe å reise så langt for å få gjort dette. Og de på Hamar kunne hjelpe meg. Så da blir det en Hamar tur i mårra.

Ellers gikk operasjonen bra, kirurgen var fornøyd, og sa at nå hadde jeg nådd bunnen, og fra nå av ville det bare gå oppover. Så da satser jeg på det. Starter vel opp med stråling i slutten av måneden.

Ellers er det jo dette med utseende. Man føler jo at man har fått pukkelryggen foran på et vis. Blir veldig skakt å rart. Det er jeg som tenker mest over dette, men så er det da kroppen min også. Fantomsmerter er rare greier, og vondt gjør det også.Jeg tar meg ofte til puppen da det plutselig gjør vondt... men der er det ikke noe. Rare greier... Jeg føler meg litt rar og annerledes, men det har aldri vært noe alternativ, så en må bare tenke positivt, og tenke på at man nå kan kalle seg kreftfri, så og si. De stråler jo for å være helt sikre på at alt er borte, og det skal jeg jo være glad for!un skulle fjerne beient sitt i mårra, og da tenkte jeg at en pupp er trossalt bare en pupp.
Fått en pupp av vatt som jeg skal bruke nå til såret har grodd. Har sting fra midt på brystbeinet til midt under armen, så han har sydd en del. Ordentlig protese får jeg om et par uker når jeg er innover til etterkontroll. Den blir litt mer naturtro enn den jeg har nå. Henriette så at jeg brukte den i dag, har ikke orket før nå. Så da jeg tok av meg jakka da vi kom inn døra sier hun " Oi mamma bruker du lekepuppen din?? Den er litt mindre da, men det gjør ikke no". Men hun var den eneste som så det. Så da legger jeg nok mere i det jeg enn hva andre gjør....
Nå får jeg ta kvelden, spent på morgendagen.
Ønsker dere en god helg.
Klems = )

Vellykket operasjon!

Anne-Gro ble operert torsdag 28 oktober på Radiumhospitalet.
Operasjonen varte i vel 2 timer og kirurgen har sagt i ettertid at han er:
"meget fornøyd med resultatet".
Så det er godt å vite, både for Anne-Gro og ikke minst for Kurt og unga :-)

Hun hadde en del vondt i armen og underarmen like etter ingrepet, men dette kom av at de også hadde tatt lymfene(er det de heter?). Og selvsagt var hun nokså sliten også.
Men kroppen hennes har jo i grunn vært ganske sliten etter siste cellegiftkur, så en slik "stor" operasjon vil jo gjerne virke enda mer utmattende når kroppen allerede er redusert.

MEN Anne-Gro er ved godt mot og vi nærmeste rundt henne er veldig glade for at vi kan begynne å se en ende på denne sykdommen. En lillesøster blir stadig imponert over hvor mye pågangsmot og viljestyrke denne storesøsteren har. Du er enestående AG!

Kreften er ute av kroppen nå, dog en pupp mindre, men å få beholde livet er vel det viktigste i denne sammenhengen.OG DET ER VI TAKKNEMLIGE FOR!

Vi var på besøk hos Anne-Gro i går på sykehuset.
Hun har herved fått en nytt kallenavn; " Tante flatpupp"...he he...vi må jo bare ha litt galgenhumor midt oppi det alvorlige også.
Eller som Anne-Gro sa: "Det gjorde ikke at jeg på isen datt, jeg har jo bare en pupp av vatt..." he he...

VI fikk også høre Anne-Gro fortelle om diverse andre kreftpasienter på radiumen. Og man blir jo beveget av å høre slike sterke sydomshistorier. Og jeg skjønner at vi må bare takke Gud og alle som har heiet Anne-Gro fram for at det har gått så bra som det har gjort, og vi håper jo at dette er slutten på krefthistorien hennes FOR EVER! MEn vi må ikke glemme alle de andre som blir rammet og kanskje ikke klarer seg...
STØTT DEN ROSA BÅND AKSJONEN OG STØTT KREFTFORENINGEN!
Mer forskning og nye medisiner trengs sårt slik at flere kan få beholde livet sitt.

bli med å be videre for Anne-Gro og familien. Selvom puppen er tatt er det fortsatt en del de skal igjennom med strålebehandling og ny puppekonstruksjon til våren.

TAKK FOR ALL FORBØNN OG GODE TANKER!

hilsen en lillesøster som reflekterer litt på en lørdag :-)

Kvelden før dagen....

Ja da sitter vi her på pasienthotellet på Montebello (Radiumen). Montebello høres mye kosliger ut... Skal faste fra midnatt og møte opp ved 8 tiden i mårra. Hørtes ut som jeg opereres ved 10 tiden i mårra.
Om jeg gruer meg?? Ja, litt. Men har prøvd å ikke tenke så mye på det i dag. Dette er noe jeg bare må igjennom, så det er ikke så mye å tenke på egentlig.
De siste dagene har jeg hovnet opp litt i kroppen, og neglene på fingrene driver å løsner, det er ikke godt. Legene her mener det er bivirkninger av cellegiften. Det er godt å tenke på at det er jeg ferdig med. Nå er det operasjon og stråling som gjelder. Godt å ha startet på en annen del av behandlingen.
Det blir uansett litt rart å våkne opp igjen fra narkosen med en pupp i minus. Samtidig har jeg visst dette lenge, og prøvd å bli fortrolig med tanken, så får man bare se hvordan dette går. Høyre bryst har vært roten til mye dritt de siste månedene, så jeg har på en måte fraskrevet meg det litt. Fårstå det den som kan. Nå er det "Brother`s and sisters" på TV. Så er det senga. Jeg er trøtt og sliten så tror ikke det blir noe problem å sove i kveld. Søster`n skriver litt her når jeg får pratet med henne etter operasjonen. Har desverre ikke tilgang til nett inne på sykehuset.
Klems = o)

Milepel.

Ja da var det over. Forhåpentligvis for godt. ALDRI mer cellegift, hverken på meg eller noen jeg er glad i!!!! Nå har kroppen nesten kvittet seg med bivirkningene for denne gang, og jeg kan tenke på å nyte hverdagen igjen. Denne siste gangen har vært en av de vanskligste å komme seg gjennom. Før har jeg nok mannet meg opp og i gang, fordi jeg vet at jeg må få så mye ut av tiden som mulig, fordi det ikke er lenge til neste kur. Sånn er det ikke nå, og jeg har turt å kjenne på at jeg er sliten. Jeg har sovet masse, og enda føler jeg meg sliten.
I dag har jeg vært ute av huset for første gang på nesten to uker. Var godt å komme ut litt å se andre mennesker. Håper på at været holder seg i helga slik at vi kan være litt ute også. Har visst litt opprydding igjen før snøen daler ned. Og når man bor på Toten vet man aldri når det er, så greit å være forberedt = )
Jeg går nå over i en ny fase i behandlingen. Blir som sagt operert den 28 okt. Og starter opp med strålebehandling 4 uker etter. Skal bli godt å etterhvert kjenne på en kropp uten cellegift, og se håret komme tilbake. Martin spør stadig hvor håret mitt er og når det kommer tilbake. Han kom i sta og viste frem et bilde der han fornøyd kunne fortelle at der hadde jeg hår. Har begynt å få igjen noe, men ikke nok til at det holder på varmen enda. Så nå har jeg mange nye ting å se frem mot.
Ønsker dere alle en god helg. Jeg skal prøve å nyte min!!!
= o)

Snart siste kur nå....

Ja da er det nedtelling til siste kur på tirsdag. Det skal bli godt å bli ferdig med dette svineriet. Jeg håper (banker i bordet) at jeg aldri må igjennom dette igjen. Blir operert den 28 okt. var å hilste på kirurgen på tirsdag. Han var en typisk kirurg opptatt av alt mulig annet egentlig, og var veldig opptatt av at svigermora hans var fra Raufoss og at jeg visste hvem kameraten hans var, og at de hadde gode wienerbrød på Skumsjøen.(Et koslig lite sted ved et vann der de har matservering og arrangerer selskaper). Men vi fikk pratet om inngrepet også. Ble litt roligere faktisk av å ha snakket med han, så nå gruer jeg meg ikke slik jeg gjorde.
I Oktober er det Rosa sløyfe aksjon. Jeg synes dere alle burde ut å støtte. Det er penger som kommer godt med. Jeg er glad for alle de pengene de har fått slik at jeg får den beste behandlingen, men det kommer noen etter meg også desverre, så la oss støtte opp under aksjonen slik at de kan fortsette å videreutvikle behandling slik at enda flere blir friske.
Det var dagens moral. Nå blir det pannekaker til middag, og seinere "Knerten gifter seg" på kino. En fin fredag med andre ord!
Ha en fin fin helg!!

Godt at det kommer av seg selv.....

Ja så var de fleste bivirkningene ute av kroppen...igjen.... Nå er jeg glad det er 1 runde igjen også er det over. Jeg er sliten, men er så glad for at kroppen kommer seg av seg selv hver gang.
Det er litt av et maskineri vi har som blir brutt ned, men som kommer seg av seg selv hver eneste gang. Så nå er det bare å nyte hver eneste dag frem til 5 okt.
Jeg har blitt dyktig på å skape meg høydepunkter i hverdagen, noe jeg skal ta med meg inn i den travle hverdagen vi vanligvis lever i (når den kommer).

Også må jeg bare få slått fast en gang for alle, NAV er et feilslått system. Har ventet i to dager på telefon, og når Kurt ringer og spør om vedkommende har fått sjekket det hun skulle ha sjekket ut til mandag, ja da har de et hav av undskyldninger... så da blir dagen spennende i mårra når hun skulle ringe meg... jeg tror det ikke før jeg får se det. De har for mye å gjøre alle som jobber på NAV. Og den nye sjefen skulle begynne i 2012. Hva er det for noe da?? De trenger hjelp nå.....!!!!!

Bunaden er levert til brodering... så nå er premien i ferd med å bli en realitet!!!

Ha en fortsatt fin uke...!!

Klems